Brukermedvirkning i styringsdokumenter

I Soria-Moria erklæringen la den rødgrønne regjeringen opp til at Stortinget skal få en nasjonal Helseplan til behandling hvert fjerde år. I planen for 2007 – 2010 figurerer begrepet ”brukermedvirkning” som et sentralt og viktig grep for å gjøre helsetilbudet best mulig for alle over hele landet.

Her påpekes bl.a. ”Etter helselovene har brukeren rett til medvirkning og informasjon, bl.a. ved valg av behandlingsform. Men brukermedvirkning må skje på alle nivåer; gjennom medvirkning i politikkutforming, påvirkning på systemnivå og medvirkning på individnivå.” Det gjentas flere ganger i Helseplanen at brukermedvirkning må ”sikres” og at tiltakene krever ”økt fokus på brukermedvirkning.”

I omtalen av Nasjonal helseplan, i statsbudsjettet for 2009, fremheves prinsippet om brukermedvirkning: ”Et sentralt punkt i Nasjonal helseplan er å legge til rette for en sterkere brukerrolle. I dette ligger virkemidler som brukererfaringer, åpenhet i informasjon, valgmuligheter og videreutvikling av brukeres posisjon overfor kommuner og helseforetak…Ved siden av at pasienten selv og deres pårørende aktivt deltar i beslutninger som omhandler egen helse, har brukerorganisasjonene en viktig rolle. Det skal legges vekt på å videreutvikle brukerorganisasjonenes rolle i utvikling av helsetjenesten.”

I Helsetilsynets rapport til helsedepartementet fra 2002, Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten, heter det blant annet: ”Brukerorganisasjoner skal bidra med utvikling av modeller for brukermedvirkning og utvikling av indikatorer for kvalitet.”