Opplysningsplikt

Majoriteten av hivpositive kan i dag, på grunn av den medisinske fremgangen, være yrkesaktive på lik linje med resten av befolkningen. På tross av dette opplever mange som lever med hiv at arbeidslivet har mange utfordringer.

Våre medlemmer forteller om frykt for bl.a. følgende dersom deres status blir kjent på arbeidsplassen:
- Sosial utstøting pga smittefrykt
- Miste jobben
- Manglende karrieremuligheter
- At taushetsplikt ikke ivaretas
- Bli hivmannen/hivkvinnen

Hovedårsaken til denne frykten har sin opprinnelse i at kunnskapsnivået om hiv er for lavt i det sivile liv.

HivNorge jobber for at hivpositive kan fortelle om diagnosen på sitt arbeidssted uten at dette får negative konsekvenser for den enkelte. For å klare å oppnå denne målsettingen må partene i arbeidslivet forstå at dette er et tema som angår dem og de må oppdatere sine kunnskaper om hvordan hiv ikke smitter og hva det innebærer å leve som hivpositiv i dag. For HivNorge er det ikke et mål at hivpositive skal være åpne om diagnosen på arbeidsplassen. Poenget er imidlertid at mange ikke opplever at de har et valg.

Har hivpositive en plikt til å opplyse arbeidsgiver om status?
HivNorge opplever at både medlemmer og fagfolk henvender seg til oss med spørsmålet om det eksisterer en plikt til å opplyse arbeidsgiver om status for mennesker som lever med hiv.

Å pålegge noen å fortelle om hivstatus må anses som et inngrep i den enkeltes integritet. Et pålegg krever dermed hjemmel i lov, forskrift, tariffavtaler eller ulovfestede prinsipper. En absolutt skranke finner vi i allmenne prinsipper om vern av den personliges integritet slik disse er nedfelt gjennom rettspraksis. Å kreve opplysninger om noens hivstatus må ha en saklig begrunnelse. Det foreligger videre et forholdsmessighetsprinsipp, arbeidsgivers interesse av å vite må veies opp mot arbeidstakerens personvern. Disse prinsippene er også nedfelt i arbeidsmiljølovens § 9-3.

I arbeidsmiljøloven § 9-3 finner vi en regulering av arbeidsgivers anledning til å innhente helseopplysninger ved ansettelse. Dersom arbeidsgiver ikke har anledning til å spørre om status ved ansettelse foreligger det heller ingen plikt for mennesker som lever med hiv til å opplyse.

Kun opplysninger som er "nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen" kan kreves oppgitt, jf. § 9-3. Dette kan være bestemte krav til fysisk førlighet osv., en pilot kan f.eks. ikke ha diabetes eller epilepsi.
Forutsetningen for at arbeidsgiver skal kunne kreve informasjon om hivstatus må være at utførelsen av jobben innebærer en risiko for at andre kan smittes. Ut fra den kunnskapen vi har i dag om hvordan hiv smitter er det vanskelig å tenke seg yrkesutførelse som innebærer en risiko slik at det er lovlig for arbeidsgiver å be om opplysninger om hivstatus. Et unntak vil her trolig gjøres for kirurger. Når det gjelder vurderingen av risiko for smitte fra helsearbeider til pasient er en dom fra Oslo byrett av interesse, du kan lese mer om denne her.

Dersom man har nedsatt fysisk/psykisk yteevne pga. hiv kan dette være relevant. Dette må imidlertid vurderes opp mot hva den konkrete stillingen innebærer av fysisk/ psykisk yteevne. Arbeidsgiver har lov til å spørre om søkeren kan oppfylle de krav som stilles til stillingen. En hivpositiv søker er ikke forpliktet til å oppgi årsaken til at man ikke kan oppfylle slike krav, men må som andre søkere vurdere sin egen helsetilstand i forhold til de krav som stillingen medfører.