Retten til kjernebehandling

Følgende fremgår av smittevernloven § 6-1 (Lov om smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr. 55):

"Enhver smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til medisinsk vurdering og utredning, behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp."

Det følger av definisjonen i § 1-3, første ledd, pkt. 2 at en smittet person også er "...en person som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er en smittet person".

Dette betyr at en person som man etter en faglig vurdering har grunn til å anta at er smittet har et rettskrav på å få teste seg.

Den som er konstatert hivpositiv har et rettskrav på "...behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp." Dette innebærer en rett til tilgang til spesialisthelsetjenesten samt krav på behandling i form av medisiner.

Hvem som er rettighetshaver etter bl.a. § 6-1 fremgår av Smittevernloven § 1-2 "Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for enhver som oppholder seg i Norge".

I forarbeidene (Ot.prp. nr.91(1992-1993) Vern mot smittsomme sykdommer) står følgende om hvordan denne bestemmelsen skal forstås:

"Bestemmelsen gir uttrykk for at lovens bestemmelser om tjenester og tiltak skal gjelde for alle som oppholder seg i Norge. Det kreves ikke etter bestemmelsen at vedkommende er norsk statsborger, eller at oppholdet har vart en viss tid, eller har sammenheng med arbeid eller utdanning i Norge. Dette betyr at også turister som er på kortvarig opphold i Norge, går inn under loven."

Det kan heller ikke være tvil om at mennesker som oppholder seg i Norge illegalt har rettigheter på lik linje med andre. Begrunnelsen for at lovgiver har valgt så utvidede rettigheter har sammenheng med at smittevernloven har til formål å beskytte samfunnet mot smittsomme sykdommer. Det er med andre ord i samfunnets interesse at de som er i behov av hjelp faktisk får tilgang på hjelpen.

Smittevernloven § 6-2 forutsetter at tjenester og tiltak overfor allmennfarlige smittsomme sykdommer skal være gratis. Dette er rettigheter som ytterligere er befestet i forskriftsform.

At det å oppsøke lege og teste seg for eller få behandling eller kontroll av allmennfarlig smittsom sykdom skal være gratis for pasienten, dvs uten egenandel, fremgår bl.a. av forskrift av 19.desember 2007 nr. 1761 § 4, nr. 7 (Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak).

At man har rett til full dekning av utgifter til medisiner fremgår av Blåreseptforskriften §§ 4 og 8 (Forskrift 28.juni 2007 nr. 814).