Tilhørende rettigheter

Hivpositive er gitt en utvidet rett til også andre helsetjenester. Spesielt aktuelt her er retten til tannbehandling og retten til å få dekket utgifter til psykolog.

Det rettslige grunnlaget er her Folketrygdloven (Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd) §§ 5-6 og 5-7 med tilhørende forskrifter.

Tannbehandling Folketrygdloven § 5-6
Det fremgår av denne bestemmelsen og tilhørende forskrift (Forskrift av 13. desember 2007 nr. 1412) at mennekser som lever med hiv har rett til å få dekket "infeksjonsforebyggende behandling" etter honorarsatser. Det er som regel en differanse mellom det tannlegen krever i honorar og det det offentlige utbetaler i honorar. Dette mellomlegget må pasienten selv dekke.

Fra 1. januar 2008 ble regelverket endret slik at det i dag er den enkelte tannlege som vurderer om behandlingen er "infeksjons forebyggende" og således stønadsberettiget.

Psykolog Folketrygdloven § 5-7
Mennesker som lever med hiv har etter denne bestemmelsen og tilhørende forskrift (Forskrift 27. juni 2010 nr. 960) rett til å få dekket behandling hos psykolog for bearbeidelse av hivdiagnosen. Behandlingen skal dekkes etter honorartakst, hvilket innebærer at det ikke skal betales egenandel.

Det er en forutsetning for å få dekket behandling at behandleren er klinisk psykolog.

Hivpositive har krav på tre utredende samtaler uten henvisning. Dersom behandlingen skal foregå over lengre tid må det foreligge henvisning fra lege.

Det er videre et krav at psykologen må ha avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak.

Dersom man går til oppfølging på en distriktspsykiatrisk poliklinikk kan ikke § 5-7 benyttes. Det følger av det som er sagt ovenfor at ordlyden i bestemmelsen da ikke passer.

Retten til å få dekket behandlingen etter honorartakst følger da av forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak (Forskrift 19.desember 2007 nr. 1761).

Hvem er rettighetshaver?
Folketrygdloven gjelder for den som er bosatt i Norge jf lovens § 2-1. Den som har oppholdt seg i Norge i 12 måneder eller som har til hensikt å oppholde seg i Norge i 12 måneder anses for å være bosatt. En forutsetning er at oppholdet er lovlig.

Vi ser av denne definisjonen at de som oppholder seg illegalt i Norge ikke har rettigheter etter Ftrl. §§ 5-6 og 5-7. Videre tyder ordlyden på at f.eks asylsøkere bosatt på mottak ikke har rettigheter etter disse bestemmelsene. For denne gruppen er det imidlertid gjort et unntak.

I medhold av Ftrl. § 2-16 er det gitt en særskilt forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer (Forskrift 14. mai 2008 nr. 460). Det fremgår av denne at asylsøkere har rett til helsetjenester etter Ftrl. kapittel fem, herunder rett til tannbehandling og rett til psykolog.