Sykepenger

Hensikten med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.

Dette er beskrevet i folketrygdlovens § 8-1. Reglene gjelder først og fremst arbeidstakere i en arbeidsgivers tjeneste. Forutsetningen for å få sykepenger er at en må ha vært ansatt hos en arbeidsgiver i minst to uker, jf folketrygdloven § 8-2 og 8-18. Også andre grupper som ikke er "vanlige" arbeidstakere, som selvstendig næringsdrivende, frilansere, sjøfolk og fiskere har rett til sykepenger, men det gjelder egne regler.

For å få sykepenger må en fremlegge legeerklæring som dokumentasjon på at det foreligger en funksjonsnedsettelse som "klart skyldes sykdom eller skade", jf. § 8-4. Dette betyr i korttekst at det skal være en medisinsk årsak til at en person ikke kan arbeide. Sosiale eller økonomiske problemer, som for eksempel konflikter i familie eller på arbeidsplass, gir i seg selv ikke rett til sykepenger, med mindre det gir seg utslag i form av sykdom.

Egenmelding kan benyttes istedenfor legeerklæring ved sykefravær for opptil tre dager om gangen, inntil fire ganger i løpet av 12 måneder. For å benytte egenmelding må en ha vært ansatt i minst to måneder hos arbeidsgiveren.

Hvor mye får en utbetalt?
Sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene regnes ut etter (§ 8-10). I praksis betyr dette at de fleste får full lønn i sykepengeperioden. Det er imidlertid en øvre grense på 6 G (G=grunnbeløpet), og en nedre grense på ½ G (henholdsvis kr 437.286,- og kr 36.440,- per 2010).

Selvstendig næringsdrivende får 65 % av sykepengegrunnlaget fra og med 15. sykefraværsdag. Sykepengegrunnlaget fastsettes her som hovedregel på grunnlag av de tre siste års pensjonspoengtall. Selvstendig næringsdrivende kan imidlertid velge å tegne egen tilleggsforsikring i folketrygden, hvorigjennom en vil være bedre dekket.

Hvor lenge vil en kunne få sykepenger?
Som hovedregel vil en kunne motta sykepenger i opptil ett år om gangen, jf. § 8-12. En må så ha vært "helt arbeidsfør" i sammenhengende 26 uker før en på nytt vil kunne få rett til sykepenger i inntil ett år.

Aktiv sykemelding
Aktiv sykmelding gjør det enkelt å sette i gang tiltak på arbeidsplassen for en sykmeldt arbeidstaker. En slik løsning innebærer at den sykmeldte kan:
- opprettholde kontakten med arbeidsplassen
- gjenoppta arbeidet gradvis
- utprøve/avklare sin egen arbeidsevne

Den sykmeldte beholder syke-/rehabiliteringspengene mens arbeidsgiver betaler lønn bare i arbeidsgiverperioden på 16 dager. Det er viktig at partene i fellesskap finner fram til en god løsning for tilrettelegging av arbeidsoppgavene.
For at Nav skal kunne godkjenne aktiv sykmelding, må arbeidstaker og arbeidsgiver sammen utarbeide en konkret plan for aktiviteter i sykmeldingsperioden.

Planen sendes til trygdekontoret og må være undertegnet av både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Arbeidsgiver vil da også kunne få tilretteleggingstilskudd fra trygdeetaten, som kompensasjon for ekstrautgifter forbundet med å legge til rette for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Både arbeidstaker, arbeidsgiver, arbeidstakers lege og trygdeetaten kan ta initiativ til aktiv sykmelding.