Overgangen mellom arbeidsliv og uførepensjon

Formålet med uførepensjon er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. For å få uførepensjon må en være mellom 18 og 67 år.

Uførepensjon omhandles i kapittel 12 i folketrygdloven. Uførepensjon skal ikke gis hvis det er mulig for vedkommende å fortsette eller komme tilbake til inntektsgivende arbeid. Av den grunn er det et krav at vedkommende først må ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen eller arbeidsevnen (§ 12-5). Tiltakene må ta hensyn til alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. En innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses dersom et medlem uten rimelig grunn nekter å ta i mot tilbud om behandling eller individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak.

Det har i noen tilfeller oppstått faglig uenighet innad i Nav om en person har gjennomgått hensiktsmessig behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak eller ikke. Det har medført at den private part både har blitt vurdert som for syk til å gjennomføre tiltak, og samtidig for frisk for uførepensjon. Første skritt i slike tilfeller blir for den private part å be om skriftlig dokumentasjon fra begge instanser, og å ta initiativ til et oppklarende fellesmøte.

Personer med rusmiddelproblemer eller psykososiale problemer kan også få uførepensjon, men for personer under 35 år er vilkåret om gjennomgått hensiktsmessig behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak særlig strengt.

Nærmere om medisinsk årsak og inntektsevne
Det er en forutsetning at vedkommende har en (lang-)varig medisinsk lidelse. Et tidsperspektiv på 7 år er i den forbindelse antydet som veiledende. Lidelsen må ha medført en funksjonsnedsettelse som igjen må være hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten.

Med inntektsevne menes medlemmets (manglende) evne til å skaffe seg pensjonsgivende inntekt, slik at lav inntektsevne gir en høy uføregrad. Når uføregraden skal fastsettes vil inntektsnivået henholdsvis før og etter uførhet ha betydning.

Utmåling
Uførepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg, + eventuelt tillegg på grunn av forsørgelsesbyrde. Pensjonen beregnes ut fra faktorer som tidligere års inntekt (et gjennomsnitt av inntekten i inntil 20 år) og hvor lenge vedkommende har bodd i Norge. Også uføregraden vil spille en rolle dersom vedkommende ikke er blitt vurdert som 100 % ufør. Nav vil til enhver tid lett kunne beregne hvor mye den enkelte vil få utbetalt.

Uføretidspunktet regnes fra det tidspunktet uførheten inntrådte, og vil til en viss grad ha betydning for både om en får pensjon og hvor stor denne vil være.

Foreløpig uførestønad
Saksbehandlingstiden hos Nav ved behandling av søknader om uførepensjon kan være lang. Dersom det er sannsynlig at en søknad om uførepensjon vil gå gjennom, og den det gjelder ikke har andre inntektsmuligheter, vil en kunne få et vedtak om foreløpig uførestønad i ventetiden, jf. § 12-16.

En slik stønad beregnes på samme måte som uførepensjon, med unntak av at det ikke skal ytes særtillegg. OBS: Vedtak om foreløpig uførestønad er ikke bindende for endelig avgjørelse av søknaden om uførepensjon.

Unge uføre
Personer som blir uføre på grunnlag av en alvorlig diagnose før de fyller 26 år, vil ha rett til å få sin pensjon regnet ut etter reglene som gjelder unge uføre, jf. §§ 3-21 og 3-22. Dette innebærer at pensjonen blir høyere enn den ellers ville ha vært etter en vanlig beregning. Det er ikke nok at en diagnose er påvist, den må også ha medført uførhet. Disse reglene er satt for å sikre en minsteinntekt til personer som ellers ikke har mulighet til å opparbeide seg egne pensjonspoeng.

Muligheter for arbeid
Gradert uførepensjon vil en få dersom en ikke har mistet hele inntektsevnen. Uførepensjonen blir da gradert til 50, 60, 70, 80 eller 90 % av hel uførepensjon. Dersom en har gradert uførepensjon, er det et tak for hvor mye en kan tjene i inntektsgivende arbeid ved siden av.

Nav har ellers satt i gang prøveprosjekter, med sikte på å få uføre tilbake i arbeid. Dersom en prøver seg i arbeid eller utvider yrkesaktiviteten slik at uførepensjonen blir stoppet eller redusert, vil en likevel kunne ha rett til å få tilbake tidligere uførepensjon senest etter tre år.

Hvis en da ikke kan fortsette i arbeidsforsøket, behøver en ikke å søke om uførepensjon på nytt. Dersom en har garantert tilleggspensjon som ung ufør, beholder en også denne fordelen, selv om en prøver seg i arbeid og uførepensjonen blir redusert eller faller bort for en tid.

Uføregraden vil bli revurdert dersom det skjer "vesentlige" endringer i helsetilstanden, jf. folketrygdloven §§ 12-12 og 21-6. Det samme vil skje dersom trygdeetatens kontroll avdekker at vedkommende har hatt arbeidsinntekt som ikke er oppgitt.

Dersom en har 100 % uførepensjon, har en ikke mulighet til å ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen det første året, med mindre det dreier seg om inntekt i form av honorar for verv i frivillige organisasjoner. Etter at det har gått ett år siden en fikk vedtak om pensjon, vil en ha rett til å tjene inntil 1 G, kr 72.881,- per 2010, ved siden av pensjonen.