Alternativ behandling og loven

Mange som lever med hiv foretrekker alternativ behandling som urter, healing, akupunktur og meditasjon i stedet for eller i kombinasjon med tradisjonell medisin. Dette skyldes blant annet at en kan oppleve store bivirkninger som følge av bruk av tradisjonell medisin.

Ny lov som regulerer alternativ behandling av sykdom trådte i kraft 1. januar 2004. Denne loven kommer i stedet for kvakksalverloven fra 1936.

Definisjon
Loven gjelder både alternativ og komplementær behandling. Med ”alternativ” menes både alternativ og supplementær/komplementær helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten. Primært skal slik behandling foretas av personer som ikke er autorisert helsepersonell. I vurderingen av hva som skal defineres som behandling skal det ses på hva som er hensikten med det som gjøres, ikke på hva effekten er.

Spesielt for hiv
Det er understreket i lovens § 6 at behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer etter smittevernloven, som jo hiv er, jf. kp. 5, kun skal foretas av autorisert helsepersonell.

Andre enn helsepersonell kan likevel utøve behandling dersom behandlingen ”har til hensikt å lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse”. I praksis kan det nok være uklart hva som er slik behandling som bare helsepersonell kan stå for, og hva som alternative behandlere faktisk kan gjøre på egenhånd.

Registrering og tilsyn
Loven åpner for en frivillig registreringsordning for alternative behandlere via medlemskap i utøverorganisasjoner godkjent av staten. Bare de som er registrert på denne måten kan kalle seg ”registrert …”. Markedsføring av tjenester skal være nøktern og saklig, og ikke feilaktig gi inntrykk av at behandleren er autorisert eller registrert.

Eksempel på slike utøverorganisasjoner som nevnt er Det norske healerforbundet og Norsk akupunkturforening.

Utøvere av alternativ behandling som ikke samtidig er autorisert helsepersonell, er gjenstand for tilsyn fra tre ulike instanser, nemlig: Forbrukerombudet for det som gjelder markedsføring, utøverorganisasjoner for det som gjelder yrkesetikk og faglig standard, og politiet ved eventuell politianmeldelse og mulige lovbrudd.

Det er de samme krav til taushetsplikt for utøvere av alternativ behandling som for helsepersonell for øvrig, jf. lovens § 4.

Begrensninger
Skader som oppstår i forbindelse med alternativ behandling gir ikke rett til pasientskadeerstatning. Den som rammes må i stedet prøve et vanlig erstatningssøksmål gjennom domstolene.

Bruk av slik behandling gir ikke rett til stønad fra folketrygden. En kan i stedet søke sosialkontoret om hel eller delvis dekning av utgifter til slik hjelp.