Bivirkninger

Jeg leser ofte i ulike medier og på nettet om hivpositive som forteller om de mange og sterke bivirkningene som hivmedisiner har. På den annen side står det også listet opp vanlige og sjeldne bivirkninger i pakningsvedleggene. Mange hivspesialister (leger)  påstår imidlertid at bivirkninger slett ikke er så vanlig, og det lille som finnes går gjerne over i løpet av kort tid. Hva er egentlig sannheten?

Mange er bekymret for bivirkninger, forståelig nok. Generelt er vår erfaring at moderne hivbehandling er forbundet med færre bivirkninger enn tidligere behandling på 80- og 90-tallet, og det er bra. I pakningsvedleggene til medisinene står det listet opp alle hittil registrerte mulige bivirkninger, og den listen kan virke både utmattende og skremmende. Noen av disse bivirkningene kan være farlige, og derfor bør du alltid fortelle hivlegen eller fastlegen din om du får nye symptomer eller plager.

Er det lenge til neste planlagte hivkontroll, kan du be om en framskyndet kontrolltime, eller fastlegen din kan kontakte infeksjonslege for diskusjon. Eksempler på plager som skal vurderes raskt, er nyoppstått feber, utslett eller pustebesvær. Noen ganger er slike plager forbundet med hivmedisinene, andre ganger kan det være en immunreaksjon på medisinene som kan oppstå når man starter med hivmedisiner. Det er egentlig ikke en bivirkning, men en reaksjon kroppen din setter i gang når immunforsvarets bekjempelse av hivinfeksjonen forsterkes med medisinene.

Du kan tenke deg at medisinene i starten har ekstra mye å jobbe med for å stanse den pågående produksjonen av virus. Dette vil kunne medføre en immunreaksjon som oftest er forbigående i løpet av få uker. Vedvarende plager, derimot, skal medføre en vurdering av hivlegen din med tanke på eventuelt behov for å bytte medisiner. Nyoppståtte plager kan også være symptomer på at infeksjonen i seg selv har kommet så langt at immunforsvaret ikke lenger klarer å kontrollere andre infeksjoner som man da kan bli syk av.

Generelt ser vi at plager i forbindelse med oppstart opptrer hyppigere om man starter behandling sent, det vil si på lave CD4-tall og langtkommet immunsvikt.

De mulige konsekvensene av infeksjonen i seg selv anses imidlertid som så alvorlige at en eventuelt ulempe ved behandlingen oppveies av fordelene ved å bli beskyttet mot komplikasjonene til infeksjonen.

Mvh.
Frank O. Pettersen, PhD
Overlege ved Oslo Universitetssykehus