Er hivgåten løst?

Svar: En hiv-infeksjon får immunforsvaret til å arbeide på spreng for å hindre virusproduksjonen og begrense infeksjonen. Over tid resulterer dette i at cellen slites ut og dør raskere. Kroppen mobiliserer nye CD4-celler i et forsøk på å holde tritt med celletapet, men må til slutt se seg slått av viruset.

Ved å danne et overflatemolekyl, PD-1, utenpå cellen, flagger den sin dårlige tilstand til andre celler som den har nærkontakt med. Cellen vil etterhvert dø en såkalt celle-programmert død (apoptose). Slik bidrar PD-1-molekylet til å regulere pasientens immunrespons ved kroniske virusinfeksjoner. (Det finnes mange forskjellige molekyler som utløser ulike reaksjoner hos cellene i immunforsvaret.)

PD-1 vises fram på overflaten til celler som er infiserte med hiv, og kunnskapen vi har, kan representere et gjennombrudd i å forstå hvordan hiv hemmer immunforsvaret. Det er riktig at vi har ny viten om dette overflatemolekylet, men Dagbladets artikkel er nok litt mer optimistisk enn det foreløpig er grunnlag for. Vi tror PD-1 er en del av forklaringen på hvorfor antallet CD4-celler faller etter man har fått hiv. CD4-cellen er den såkalte målcellen for hiv, dvs. den cellen hiv trenger inn i for å lage nye kopier av seg selv.

Optimismen i artikkelen i Dagbladet er dog ikke helt grunnløs, for oppdagelsen av PD-1 og dets mulige roller ved kroniske virusinfeksjoner kan kanskje benyttes i behandling av hiv. Hvis vi måler at en stor andel infiserte celler hos en person som lever med hiv, har mye PD-1 på overflaten, kan det tyde på at infeksjonen er under utvikling. Denne personen vil snart utvikle immunsvikt og trenge behandling for hiv-infeksjonen. I laboratoriet har man laget et molekyl som blokkerer dette PD-1-molekylet, dvs. binder seg til molekylet slik at andre celler i immunforsvaret ikke "ser" det. Da kan funksjonen til cellen bedre seg, og man kan få bedre kontroll over infeksjonen og bremse tapet av CD4-celler.

På infeksjonsavdelingen på Ullevål universitetssykehus jobber vi med måling av PD-1 for å se på om dette molekylet kan fungere som et mål på hvor aggressiv hiv-infeksjonen er hos den enkelte, dvs. fortelle oss noe om prognosen for den enkelte, noe som kan være vanskelig med dagens prøver. Det gjenstår imidlertid en del laboratoriearbeid og kliniske forsøk før vi kan si at PD-1 kan fungere som en mer robust og pålitelig rutinetest enn CD4-målinger og måling av virusmengde. Men vi tror at dette representerer noe nytt og lovende innen vår viten om hiv, og at dette vil komme personer som lever med hiv til gode.