Hivmedisiner mot kreft i hjernen

Spørsmål: Kreftdiagnoser som hører sammen med hiv hører vi om ofte. Stemmer det at hivmedisnene har virkning også på noen former for kreft?

Hivinfeksjon gir over tid immunsvikt og risiko for sykdom av såkalte opportunistiske infeksjoner og enkelte kreftformer: Vi sier da at hivinfeksjonen har utviklet seg til aids. De to vanligste kreftformene som vi ser sammen med hivinfeksjon er: Kaposi sarkom (KS, rød/ blå/ brune svulster i hud og/ eller slimhinner) og Non-Hodgkins lymfom (NHL, en type lymfekreft).

Med introduksjonen av hivmedisinene har antallet nye tilfeller med disse kreftformene falt betydelig, men i ulik grad. Tilbakegangen i antall nye tilfeller har vært mer uttalt for KS enn for NHL. Tilbakegangen i antall nye tilfeller av NHL varierer også mellom de ulike formene av NHL. Vi har observert sterk reduksjon i antall NHL-tilfeller i hjernen (såkalt primært cerebralt lymfom, PCL), som er en hivrelatert kreftform med dårlig prognose. Hivmedisinene forebygger også en såkalt systemisk variant av NHL, men har dessverre mindre effekt på Burkitt lymfom, som er en annen kreftform.

En person som har utviklet KS vil som oftest oppleve at svulstene går tilbake etter oppstart hivmedisiner. De vil dermed ikke nødvendigvis heller trenge tilleggsbehandling. Det ble hevdet at proteasehemmere, PI, (som lopinavir, atazanavir m. fl.) var mer effektive til å kurere KS enn f. eks efavirenz og nevirapine, som er NNRTIs, (non-nukleosid revers transkriptasehemmere), men det har ikke vist seg å være hold i en slik påstand. Begge alternativene er like gode til å bekjempe KS.

Har man derimot fått NHL før man har rukket å starte med hivmedisiner, ser ikke hivmedisinene ut til å få denne kreftformen til å gå tilbake, og man må få cellegiftbehandling i tillegg.

Cellegiftbehandling er problematisk sammen med hiv, for cellegiften dreper først de cellene som deler seg raskest, dvs. blodceller og deriblant CD4-celler. Cellegiften kan derfor bidra til CD4-tap og utvikling av immunsvikt hos en person som lever med hiv.

Før hiv ble kjent, var det gjerne etter cellegiftbehandling at vi så de infeksjonene og kreftformene som vi senere så hos dem med immunsvikt pga. hiv. Kreft i seg selv og cellegiftbehandlingen mot kreft kan altså gi immunsvikt og liknende problemer som hiv kan gi.

Likevel må man gi cellegiftbehandling til en person som lever med hiv og som får NHL. Det er tross alt mulig å bli frisk av NHL, forutsatt at man kan følge de doseringene av cellegiften man gir til hivnegative personer med NHL.

Hivmedisinene får blodcellene til å komme seg raskere etter cellegiftbehandlingen, slik at hivmedisinene blir en del av totalbehandlingen for kreftsykdommen.
Frank O. Pettersen, lege, Infeksjonsmedisinsk avd., Ullevål universitetssykehus