Hva er PrEP?

Det snakkes mye i homomiljøet for tiden om såkalt PrEP, altså en pille man kan ta for å forhindre at man blir smittet. Hva er egentlig dette og hvordan virker det? Er det slik at man nå har fått medisiner som kan forhindre at man får hiv?

Ja, dette er et aktuelt og flittig diskutert tema for tida. PrEP er en forkortelse for «pre-exposure prophylaxis», det vil si forebyggende behandling mot smitte i motsetning til PEP som gis etter mulig smitte. Dette har det vært forsket på en tid, særlig blant spesielt smitteutsatte personer slik som kvinnelige sex-arbeidere og menn som har sex med menn (MSM) som har mye ubeskyttet analsex. Man tar da en av de vanlig hivmedisinene som ellers brukes til behandling, med det mål for øyet å kunne forhindre at viruset etablerer seg i cellenes arvestoff.

Det er ikke alle hivmedisiner som egner seg, for noen hivmedisiner hindrer prosesser i virusets livssyklus etter at viruset er blitt en del av cellens arvestoff. På dette tidspunkt er infeksjonen et faktum og etablert for resten av vedkommendes levetid. Diskusjonen går på dels samfunnsøkonomiske aspekter og dels frykt for at bruk av noen som allerede er smittet uten å vite om det, da vil ta kun ett medikament som viruset lett vil kunne utvikle resistens mot. Vedkommende vil da miste en viktig behandlingsmulighet senere. Mange som smitter andre, er selv i en tidlig fase av infeksjonen uten å vite om det. På den andre siden er det selvsagt viktig å forhindre at personer blir smittet med hiv av åpenbare individuelle årsaker, men kanskje også av samfunnsøkonomiske årsaker da det koster mye penger å behandle en person for en hivinfeksjon i et helt livsløp.

Nylig ble resultatene av to slike studier der MSM deltok, presentert. I den ene studien tok deltakerne hivmedisinen daglig, mens i den andre studien tok deltakerne tablettene før forventet sex med smitterisiko og i ytterligere to dager. I begge studiene hadde de en kontrollgruppe der deltakerne fikk en placebomedisin (uten virksom hivmedisin). Begge studiene ble avbrudt før planlagt avslutning, for det var for stor forskjell mellom antall nysmittede mellom dem som fikk aktiv medisin og ikke. Det kan altså se ut som om PrEP beskytter mot hivsmitte i en slik studiesituasjon over en begrenset periode. Det man ikke vet, er hvor god etterlevelse personer vil ha når det gjelder å bruke en hivmedisin forebyggende over lang tid.

Et annet spørsmål er hvordan dette i så fall skal finansieres. Noen vil mene at man bør betale for dette selv siden man utsetter seg for en smitterisiko for både hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner, inkludert hepatitt C, ved ikke å benytte seg av kjente forebyggende metoder som kondom, mens andre vil mene at siden folk åpenbart ikke bruker kondom i tilstrekkelig grad, så må man ty til andre midler. I et folkehelseperspektiv er det problematisk å tilby en behandling som kan gjøre at flere dropper kondomet og dermed kan øke forekomsten av andre seksuelt overførbare infeksjoner.

Et annet bekymringsfullt funn i disse studiene var at minst tre av fire hadde brukt illegale rusmidler da de utsatte seg for smitterisiko, noe vi vet bidrar til at man lettere tar ugunstige valg på egne vegne. Det blir interessant å se hvordan helsemyndighetene responderer på denne nye kunnskapen.

Mvh.
Frank O. Pettersen, PhD
Overlege ved Oslo Universitetssykehus