Langsiktige bivirkninger

Siden de nye medisinene kom for rundt femten år siden opplever vi at mange lever gode liv med få eller ingen daglige bivirkninger. Men hva vet man om langsiktige bivirkninger selv om man ikke merker noe til det i det daglige?

Det er naturlig å lure på om det kan finnes langtidsbivirkninger, tenker jeg. Dog er det rimelig sikkert at de moderne medikamentene er bedre enn de gamle, også med tanke på langtidsbivirkninger. Og det er i alle fall sikkert at behandling er bedre enn ingen behandling. Det som kan påvirke risikoen for langtidskomplikasjoner til behandlingen og/eller hivinfeksjonen i seg selv, er velkjente risikofaktorer for kroniske sykdommer som alle kan rammes av med økende alder, for eksempel høyt blodtrykk, hjertesykdommer, nyresykdommer, benskjørhet, kognitiv svikt, for å nevne noen.

Det er imidlertid ikke alltid så enkelt å si hva som er årsaken til disse tilstandene, og i mange tilfaller vil det dreie seg om en kombinasjon av flere faktorer der arv, kjønn, kosthold, fysisk aktivitet, røyking, medikamenter, kosthold og hivinfeksjonen bidrar i ulik grad hos den enkelte. Vi måler regelmessig funksjonen til kroppen med blodprøver, urinprøver, blodtrykk, vekt osv. med tanke på å kunne fange opp en eventuell endring som tegn på utvikling av disse tilstandene. Valget av prøver som tas, reflekterer også hvilke mulige bivirkninger selve behandlingen kan gi. Imidlertid har ingen ennå stått på behandling med dagens medikamenter i så lenge som 30 år, slik at vi ikke kan vite med sikkerhet hvordan det vil arte seg. Det er likevel rimelig å tenke seg at behandlingen i framtida vil se noe annerledes ut og i større grad bli skreddersydd den enkelte.

Mvh.
Frank O. Pettersen, PhD
Overlege ved Oslo Universitetssykehus