Gule stafylokokker og hiv

Jeg har lest at det er utbrudd av MRSA på homsesaunaer i USA. Hvordan er dette i Norge? Er det farlig?
Hilsen homsegutt

Hei homsegutt!
Generelt er utbredelsen av MRSA i hele befolkningen mye større i land utenom Norden og Nederland, men den forekommer i økende grad også i Norge. Jeg kjenner ikke til at det skal være mer utbredt blant homser i Norge, men det er neppe gjort noen undersøkelser av MSM generelt eller saunabesøkende homser i Norge med tanke på om de er bærere av MRSA. Begrepet MRSA krever noe utdyping.

MRSA er en forkortelse for meticillinresistente gule stafylokokker (Stafylococcus aureus), dvs. gule stafylokokker som har utviklet motstandskraft mot den mest brukte og viktigste gruppen av antibiotika som benyttes i behandlingen av infeksjoner forårsaket av gule stafylokokker. Gule stafylokokker er en bakterie som normalt forekommer på huden og på slimhinner hos friske mennesker, og som oftest gir den ingen plager eller infeksjoner, men den er tvert om med på å fortrenge mulig sjukdomsframkallende bakterier. Men gule stafylokokker kan også gi infeksjoner og da oftest i huden, for eksempel verkebyller (abscesser), infeksjon i sår, kutt og operasjonssår. Problemet er alvorlige infeksjoner i operasjonssår, infeksjoner i proteser, lungebetennelser eller alvorlige systemiske infeksjoner. Det er særlig på sjukehus at MRSA er et problem, for der pasientene er mer utsatte for infeksjoner som komplikasjon til andre alvorlige sjukdommer eller skader. Infeksjonen i seg selv er ikke nødvendigvis verre med en MRSA enn en vanlig gul stafylokokk, men den er vanskeligere og dyrere å behandle. I tillegg har en allerede svekket person dårligere utsikter til å bli frisk. Jeg har ikke sett dokumentasjon på at hivsmittede i Norge har større risiko for å være bærere av MRSA eller å få infeksjoner av MRSA. Imidlertid ser det ut til å være tilfelle for enkelte submiljøer blant MSM i USA.

Gule stafylokokker (og MRSA) spres fra person til person ved hudkontakt og indirekte via overflater (benken på saunaen for eksempel), men den spres også i lufta ved at bakterien henger seg på hudflak som vi mister millioner av hver dag. Derfor er deling av seng og sengetøy en vanlig spredningsvei og årsak til at samboere har de samme bakteriene på huden.

Imidlertid er det forskjell på å ha bakterien på huden (såkalt kolonisering) og å være infisert med bakterien (infeksjon); i sistnevnte tilfelle har bakterien brutt barrieren som huden representerer og gitt en infeksjon i vevet under huden eller i ett sår. Det å være bærer (dvs. kolonisert) av bakterien gir i seg selv ingen plager så lenge man ellers er frisk. Men for å begrense antallet personer som har denne bakterien på huden og dermed redusere antallet som får infeksjoner med MRSA-bakterien, prøver vi å bli kvitt den ved hjelp av desinfiserende såper, daglig sengetøyskift og lokalbehandling med en MRSA-drepende salve i nesen og evt. tabletter. Dette regimet gjelder hvis man har fått påvist MRSA og bør bare utføres i samarbeid med infeksjonslege eller smittevernpersonell. Vi har ennå ikke holdepunkter for at det er formålstjenlig å bli rutinetestet for MRSA-bærerskap.

Men hvis du går til hivoppfølging i Norge og du har vært på helseinstitusjon utenom Norden og Nederland siste 6 måneder, skal du testes for om du er blitt MRSA-bærer for å unngå at bakterien blir tatt med inn på norske sjukehus. Du bør i så fall ringe poliklinikken du går til og fortelle om dette på forhånd, og gjøre en avtale om å bli testet for MRSA der eller hos fastlegen. Hvis du skulle bli akutt sjuk innen seks måneder etter å ha vært i kontakt med helseinstitusjon (som pasient) i land utenfor Norden eller Nederland, må du opplyse om det når du er hos legen, på legevakten eller ved innleggelse på sjukehus.

Frank O. Pettersen, lege,
Ullevål universitetssykehus