Maraviroc

Hvem kan bruke medikamentet maraviroc?

Hiv (humant immunsviktvirus) er et virus, og det må inn i menneskeceller for å formere seg. Det har verken maskineri eller byggesteiner nok til å lage kopier av seg selv, men trenger vertsceller for å formere seg. Det greier seg ikke «i det fri», men må benytte det maskineriet og byggesteinene i vertscellene, slik at milliarder nye virus kan dannes, hver dag.

Det er ikke alle cellene i kroppen viruset kan utnytte slik. Bare celler med spesielle mottakere (reseptorer) på overflaten tillater viruset å binde seg til cellen, slik at virusarvestoffet trenger inn i menneskecellen og virusformeringen kan starte.

Disse reseptorene heter CCR5 og CXCR4, og de gjør at viruset kan binde seg til enkelte immunceller som CD4+ T-celler (CD4-celler), dendrittiske celler og makrofager. Man kan si at disse reseptorene på menneskecellene passer som hånd i hanske med overflatestrukturer på viruset.

Celler med CCR5 eller CXCR4 på overflaten finnes over store deler av kroppen. Omskjæring av menn ser ut til å redusere smitterisikoen hos menn: grunnen kan grunnen være at man blant annet finner de omtalte cellene i slimhinnene under forhuden på penis. Slimhinnen i skjeden har også store mengder av slike celler som viruset kan infisere.

Viruset kan endre seg over tid når det gjelder hvilken reseptor det bruker for å binde seg til menneskecellene (enten CCR5 eller CXCR4, eller begge). Dette testes ut før den nye hivmedisinen maraviroc (Celsentri®) gis. Den er en såkalt CCR5-blokker, det vil si at den forandrer CCR5-reseptorens utseende slik at viruset ikke kjenner den igjen og dermed ikke kan binde seg til cellen. Men hvis viruset kan benytte cellens CXCR4-mottakere på overflaten til å binde seg til cellen, kan viruset få formert seg likevel, og medisinen blir uvirksom.
Frank O. Pettersen, lege,
Infeksjonsmedisinsk avd.,
Ullevål universitetssykehus