Medisinering med en gang

Jeg leser stadig overalt at hivpositive på vellykket behandling ikke er smitteførende eller er svært lite smitteførende, og at dette bidrar til å redusere utbredelsen av nysmitte. Likevel begynner ikke hivpositive på behandling før CD4-tallet når et visst nivå. Om behandling fører til redusert smittsomhet, hvorfor begynner man ikke behandlingen med en gang man diagnostiseres

Jeg forstår godt at du lurer på det, og du vil antakeligvis få litt ulike svar avhengig av hvem du spør. De siste retningslinjene fra WHO, USA og Europa varierer også nettopp på dette punktet.

Avveiningen står mellom om når det er mest gunstig for den enkeltes framtidige helse å starte behandling på den ene siden, og hvor mye vekt man skal legge på redusert smittsomhet i befolkningen på den andre siden, altså individperspektivet versus samfunnsperspektivet.

Det er mulig å beskytte seg og andre mot hivsmitte på andre måter enn ved hivbehandling, men som kjent har vi ikke nådd målet om redusert antall nysmitte på den måten alene. Problemet ligger delvis i at mange (ca. 50 prosent) som smitter andre, ikke selv kjenner sin egen hivstatus. Det å senke terskelen for å teste seg blant dem som har hatt risikosex, er altså en sentral utfordring.

I tillegg er det ikke vist at det å starte behandling umiddelbart etter at diagnosen er kjent bedrer helsen og leveutsiktene til den enkelte i forhold til å vente til CD4-tallene faller ned mellom 350–500. Ca. halvparten har allerede et CD4-tall på 350 eller lavere ved diagnosetidspunkt og bør starte behandling så snart som mulig, mens en del vil ligge på et nivå mellom 350 og 500 og bør da også sannsynligvis starte behandling. Om man har høyere CD4-tall, kan man fortsatt bli anbefalt å starte behandling om man har komplikasjoner til hivinfeksjonen eller hvis man ønsker det av hensyn til hivnegativ partner.

Noen kan leve lenge på høye CD4-tall uten fysiske plager, og det kan da være vanskelig for den det gjelder å se nødvendigheten av å starte en livslang, daglig behandling. Det enkle svaret er imidlertid å si at alle skal behandles ved diagnosetidspunktet så snart de er rede til å følge opp behandlingen, men om det er riktig strategi for alle, er en annen sak, synes jeg.

Mvh.
Frank O. Pettersen, PhD
Overlege ved Oslo Universitetssykehus