Når bør jeg begynne på medisiner?

Jeg er en ung mann som ble smittet for rundt ett år siden. Etter dette har jeg lest meg opp på en rekke nettsider, men blir forvirret da forskjelle ”eksperter” sier forskjellige ting om når man bør begynne på medisiner.
Roar

Hei Roar!
Jeg forstår godt at du kan bli forvirret, for det er ulike anbefalinger ute og går, og de forandrer seg raskt. Dette kan være utfordrende for oss som jobber med hiv å følge med på også. Imidlertid finnes det en rød tråd når man sammenlikner nasjonale og internasjonale retningslinjer, og jeg skal prøve å sammenfatte disse for deg. Det er stor variasjon i hvor raskt infeksjonen utvikler seg hos den enkelte, og det gjør at det kan gå kort eller lang tid fra smittetidspunkt til man bør starte med hivmedisiner.

For å følge med på hvor raskt infeksjonen utvikler seg hos deg, måler vi antall CD4-celler du har i blodet. Grensen for når man bør starte behandling er imidlertid ikke helt absolutt. Hvis man ellers er såkalt asymptomatisk, dvs. uten andre fysiske komplikasjoner til hivinfeksjonen, er alle nå enige om å starte behandling hvis CD4-tallet faller under 350. I CD4-tall intervallet mellom 350-500 er det mer rom for individuelle vurderinger, men om man har andre sykdommer (for eksempel hepatitt B eller C) eller er eldre (over 65 år, eller kanskje helt ned til 50 år), vil de fleste nå anbefale oppstart av behandling også med CD4-tall i dette intervallet. Hvis CD4-tallet faller raskere enn (50-)100 celler per år som tegn på rask og alvorlig sykdomsutvikling, kan det også være aktuelt å starte behandling tidligere enn ved 350. Om man er eller ønsker å bli gravid, gjelder egne retningslinjer for å forhindre smitte til barnet. Virusmengden er imidlertid mindre avgjørende for når man ønsker å starte behandling, men virusmålingen er et viktig verktøy for å følge effekten av behandlingen. Noen mener likevel at man kanskje bør starte behandling om man har mer enn 100.000 viruskopier/ml blod.

Det er en totalvurdering av mange aspekter som ligger bak slike retningslinjer, og de vil nødvendigvis endre seg over tid etter som ny kunnskap kommer til. De nye medisinene sies å være gunstigere med hensyn på forekomst av langtidsbivirkninger enn de tidlige hivmedisinene. Dette har bidratt til at behandlingsgrensen er skjøvet oppover. I tillegg ser man at personer lever med hiv lenger og dermed blir mer utsatt for andre sykdommer som tidligere ikke fikk tid til å utvikle seg siden de tidligere døde av komplikasjoner til hiv. Det ser ut til at noen av disse livsstilsykdommene eller alderdomssykdommene (for eksempel hjerte-/karsykdom) opptrer oftere og tidligere hos personer som lever med hiv, noe som kan tyde på at de framskyndes av selve hivinfeksjonen. For å forebygge dette, ønsker man derfor å dempe infeksjonsaktiviteten ved å behandle hiv på et tidligere stadium.

Frank O. Pettersen
Lege, Ullevål universitetssykehus