PEP-behandling

Jeg er en 24 år gammel jente som nylig var i Thailand og var dum nok til å ha ubeskyttet samleie med en gutt fra Thailand. Han sa han var hivnegativ, men etter å ha tenkt meg om litt ble jeg mer og mer bekymret over den store sjansen jeg hadde tatt.

Jeg har hørt om noe som heter PEP for hiv og prøvde desperat å finne mer informasjon på nettet. Jeg oppdaget at jeg heldigvis fortsatt var innenfor grensen for å motta dette da jeg kom hjem til Norge lørdag morgen. Jeg oppsøkte legevakten, men der fikk jeg beskjed av sykepleier som konfererte med lege at det ikke var noe de vanligvis skrev ut, og at jeg burde dra til Olafiaklinikken etter helgen (men da ville det jo være for sent for PEP for min del!). Jeg fikk beskjed om at det var lang ventetid på å få snakke med lege (og at vedkommende uansett sannsynligvis ikke kunne skrive ut resept på PEP). Jeg oppsøkte et privat legesenter i håp om mindre kø, men der fikk jeg samme beskjed.

Heldigvis fikk jeg et tips om å ringe infeksjonssengeposten på Ullevål. Der fikk jeg snakke med en veldig hyggelig lege som sa jeg straks kunne komme opp for å få resept, og at de vanligvis hadde lav terskel for å skrive resept til folk i min situasjon.

Så nå går jeg på PEP-kur og krysser fingrene for at det vil gå bra og at jeg kan legge hele denne triste og ubehagelige opplevelsen bak meg. Jeg føler dette ikke er noe jeg kan fortelle hverken familie eller venner, så det blir seks tøffe uker med konstante tanker om mulig hivsmitte før en test forhåpentligvis kan bevise det motsatte og jeg kan puste lettet ut.

Hvorfor er det så lite informasjon om dette blant helsepersonell?

 

Hei!
Det var bra du fikk hjelp, men synd det skulle være så vanskelig å få den. Jeg er helt enig i at dette fungerer dårlig slik du beskriver. Jeg er ikke helt sikker på siste utvikling i saken i Oslo, men voldtektsofre får i alle fall tilbud om posteksposisjonell profylakse (PEP) på storbylegevakten i Oslo med avtale om oppfølging på Infeksjonspoliklinikken på Ullevål neste virkedag.

De får altså de første dosene utdelt på legevakta. Det kan være indisert med antiretroviral PEP i uten at det er snakk om seksuelle overgrep, for eksempel ved kondomsprekk og sædutløsning vaginalt eller analt, ved at det framkommer opplysninger om partneren i etterkant som tilsier at man kan ha vært smitteutsatt, eller bare ved at man våkner til fornuft etter lystens rus har lagt seg. Da bør man kunne få startet PEP ved lokal legevakt (i hvert fall i storbyene) eller medisinsk akuttmottak på mindre steder og bli henvist til snarlig vurdering av infeksjonslege i etterkant. Jo kortere tid etter ”uhellet” man får igangsatt PEP, jo bedre er effekten. Man sier helst innen 4 timer og i alle fall innen 72 timer; det er jo et sprang der. Jeg ser vi har en jobb å gjøre her. Takk for påminnelsen.

Mvh.
Frank O. Pettersen
Lege ved Oslo Universitetssykehus