Dekning av reiseutgifter med mer

Dekning av reiseutgifter for behandling, kontroll og undersøkelse for hivpositive pasienter.

HivNorge er en interesseorganisasjon som ivaretar hivpositives og aidssykes rettigheter og interesser i samfunnet, samt at vi fungerer som talerør for organisasjonens medlemmer.

Vi blir stadig kontaktet av medlemmer som har problemer med å få refundert reiseutgifter i forbindelse med behandling, undersøkelse og kontroll av sykdommen. På grunn av dette, gis det her generell informasjon om hvilke regler som gjelder for retten til refusjon av reiseutgifter for hivpositive pasienter.

• Hvilke reiseutgifter blir refundert?

Hovedregelen er at utgifter til den billigste reisemåten med rutegående transport til nærmeste behandlingssted blir refundert, hvis reisen er lengre enn tre kilometer. Dette fremgår av pasientrettighetsloven § 2-6 (lov 2.juli 1999 nr.63) jamfør syketransportforskriften § 5 (forskrift 4.juli 2008 nr.788). Utgifter til dyrere transport kan unntaksvis refunderes dersom det ikke går rutegående transport eller pasientenes helsetilstand gjør dette nødvendig. Hvorvidt dyrere transport faktisk er nødvendig på grunn av helsetilstanden, avgjøres av det behandlende helsepersonellet. Utgifter for å benytte rutegående transport til lokal minstetakst eller enhetspris ikke blir refundert, jamfør forskriftens § 1b. Det samme gjelder for beløp under 100 kroner, med mindre det innen en seks måneders periode foretas flere pasientreiser og summen av disse utgiftene utgjør minst 100 kroner. Her kan utgiftene likevel refunderes under ett. Dette fremgår av forskriftens § 16.

• Skal hivpositive pasienter betale egenandel?

Det følger av syketransportforskriften § 14 at det skal betales en egenandel av pasientene selv. Av samme bestemmelse fremgår imidlertid at dette ikke gjelder ved reise for undersøkelse, behandling og kontroll av allmennfarlig smittsom sykdom. At hiv er en såkalt allmennfarlig smittsom sykdom fremgår av smittevernloven § 1-3 (lov 5.august 1994 nr.55) med tilhørende forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer (1.januar 1995 nr.100). Hivpositive har med andre ord krav på å få refundert hele reiseutgiften når de trenger behandling, kontroll eller undersøkelse på grunn av hivstatusen. Dette fritaket gjelder også når hivpositive pasienter benytter sin rett til å velge behandlingssted etter pasientrettighetsloven § 2-4.

• Til hvem skal kravet om refusjon av reiseutgifter rettes?

Det er pasientenes regionale helseforetak som skal refundere utgiftene til reisekostnader, jamfør syketransportforskriften § 15. Kravet til helseforetakene er det Nav som inntil nå har mottatt og behandlet. I løpet av høsten 2009 overtar imidlertid de regionale helseforetakene denne oppgaven. Når dette skjer, varierer fra kommune til kommune. For å få refundert reiseutgiftene, må pasientene selv fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til enten Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS eller Nav lokalt, alt etter om ansvaret er overtatt eller ikke i pasientenes kommuner. Førstnevntes adresse er postboks 2533, 3702 Skien. Skjemaer for utfylling til henholdsvis de regionale helseforetakene og Nav finnes her: http://www.pasientreiser.no/reise-uten-rekvisisjon/dekning-av-reiseutgifter.html.

• Hvem kan kontaktes for mer informasjon om denne ordningen?

Eventuelle spørsmål om pasientreiseordningen kan rettes til pasientkontoret per telefon 05515. Utfyllende informasjon finnes også på www.pasientreiser.no. Det er eksempelvis på denne nettsiden at informasjon om når helseforetakene overtar refusjonsansvaret i de forskjellige kommune samt reiseregningsskjemaene er.

• Hva slags dokumentasjon må vedlegges reiseregningsskjemaet?

For at pasientene skal få refundert reiseutgifter, må denne dokumentasjonen vedlegges reiseregningsskjemaet:

- kvitteringer på utlegg for transport

- bekreftelse på at du har vært til behandling