Smittefri ved behandling

Nå ser det nærmest ut til å være en sannhet at hivpositive på vellykket behandling i praksis er smittefrie. Den såkalte ”Swiss statement” fra 2008 omhandlet i hovedsak heteroseksuelle par, men nå har det visst kommet en studie som viser at til og med homoseksuelle er smittefrie ved vellykket behandling. Kan du forklare noe av dette?

Det er riktig at det foreligger best og mest data på den forebyggende effekten av antiretroviral behandling på heteroseksuelle par. Slik er det faktisk fortsatt, men det kommer data som også kan tyde på at menn som har sex med menn (MSM) kan forvente en forebyggende effekt av forebyggende behandling. Det vil være mest sannsynlig, for graden av smittsomhet er direkte avhengig av virusmengden i blod. Imidlertid er det flere faktorer som spiller inn, og man ser en faktisk økning i hiv-nysmitte blant MSM i flere vestlige land på tross av at antiretroviral behandling tilbys flere på et tidligere tidspunkt enn før. Man må nok ha to tanker

i hodet samtidig, tror jeg. For det første er det ikke tvil om at risikoen for at en hivpositiv partner uten kjønnsykdom på vellykket behandling, dvs. ikke målbart virus i blod, neppe vil kunne smitte sin faste, ene partner. Men når man løfter dette opp på en hel gruppe mennesker, vil det komme til flere usikkerhetsmomenter. For det første må man finne alle som lever med hiv og tilby alle tidlig behandling. Dette gjelder spesielt de få hivpositive (kjent eller ikke) som har ubeskyttet sex med svært mange hivnegative partnere. De fleste hivpositive smitter nemlig ikke noen eller kun en eller to, og effekten av å behandle dem blir mindre på antall nysmittede enn hvis man behandler de få ”super-sprederne”. For dem vil antall partnere, tilstedeværelsen av kjønnsykdommer og seksualpraksis påvirke smittsomheten. I tillegg forutsetter effekten av behandlingen god etterlevelse til behandling og fravær av resistens mot hivmedisinene.

Utfordringen blir derfor å få alle som har hatt risikosex eller delt urent sprøyteutstyr til å teste seg og tilby tidlig behandling.

Mvh.
Frank O. Pettersen, PhD
Overlege ved Oslo Universitetssykehus