Når skal jeg starte behandling?

Jeg lurer på hvilke avveininger som tas utenom de medisinske når en skal starte på hivmedisiner? Den veiledende grensen ved Ullevål er sist jeg var der et CD4-tall på 350 for å starte opp med behandling.

For meg selv har det vært ønskelig å starte opp med behandling de siste seks månedene, jeg har et CD4-tall på 500, jobber innenfor helsesektoren og har et aktivt sexliv med flere partnere og har derfor ønsket å starte opp med behandling.

Jeg selv har ment at forebyggende sett burde jo dette være bra, selv om en bruker kondom kan det gå galt. I forhold til jobben min hadde det vært fint å vite at en var godt medisinert så en ikke kan smitte pasienter. Det jeg mener er det viktigste er at jeg er motivert for å starte på en livslang behandling.

Legen min sier at det ikke er noen indikasjoner på at jeg trenger å starte på medisner. Jeg skjønner ikke hvorfor det veiledende CD4-tallet på 350 veier tyngre i avgjørelsen, enn mine bekymringer og det jeg mener er god hivforebyggende behandling? Ligger det økonomiske føringer i grunn, er det bivirkninger, eller er det slik at jeg med mine 40.000 viruskopier ikke er så smittsom som jeg føler meg?

Svar: Utover at dette selvsagt er viktig for deg her og nå, synes jeg dette er et interessant og viktig spørsmål på et mer generelt nivå. Det er riktig at et CD4-tall på 350 er den nåværende grensen for der alle bør starte med medisiner. Behandlingsgrensen har altså steget i løpet av de siste årene. I de fleste retningslinjer verden over, står det at man kan vurdere oppstart i intervallet fra 350 til 500 også uten at det foreligger andre medisinske tilstander som gjør at man bør starte uansett CD4-tall.

Mange vil anbefale at man starter behandling også i dette nivået av CD4-tall. I tillegg har det uansett behandlingsgrense vært slik at holdningen til den hivpositive selv skal tillegges vekt i prosessen rundt det å starte eller ikke å starte behandling – selvsagt. Det kan foreligge flere individuelle forhold som taler for å starte hivbehandling på et tidligere tidspunkt, og forebygging er ett av dem. Jeg synes det er helt greit og vet ikke om det er frykt for at folk skal slutte å bruke kondom når de ikke lenger har målbart virus i blod, som gjør at man er tilbakeholden med å behandle dem som ønsker det av forebyggingshensyn.

Jeg har imidlertid inntrykk av at de som ønsker det, tilbys behandling. Jeg har i alle fall vondt for å se at økonomiske føringer eller frykt for bivirkninger skulle veie tyngre enn dine bekymringer. Uansett, du har alltid mulighet til å be om vurdering av en annen lege, om du ikke føler at ditt syn blir hørt. Når det gjelder smitterisiko i jobbsituasjon, tenker jeg at du kan se bort ifra det, for uavhengig av hivstatus må alle helsearbeidere forholde seg til at blod – både eget og andres – er potensielt smitteførende og ta forhåndsregler deretter.

Men jeg kan forstå at du kan kjenne på et ubehag rundt det, og at det ville føltes tryggere å vite at du ikke hadde målbart virus i blodet. Du vet selvsagt dette, men til generell informasjon så skal ikke vissheten om ikke målbart virus i blodet ditt endre ditt daglige smitteforebyggende arbeid som helsearbeider.

Mvh.
Frank O. Pettersen
Lege ved Oslo Universitetssykehus