Bolig

Leie av bolig
De fleste kommuner har et visst antall utleieboliger som skal avhjelpe personer i en vanskelig boligsituasjon. Problemet er at det ikke er mange nok og kommunene må dermed prioritere ut fra en behovsprøving. Man har med andre ord ikke rett til å kreve bolig fra kommunene.

Hvorvidt hivdiagnosen vil kunne benyttes som argument vil avhenge av hvilke følger diagnosen har for deg. Som kjent er det store individuelle variasjoner i forhold til hvordan mennesker lever med hiv, både fysisk og psykososialt. Diagnosens betydning vil med andre ord variere.

Etter smittevernloven har hivpositive rett til "nødvendig smittevernhjelp", jf. § 6-1. Hvis bolig er nødvendig/viktig for at du skal holde deg symptomfri eventuelt ikke smitte andre vil smittevernlovens § 6-1 kunne benyttes som argument. Det vil kun være i unntakstilfeller at denne bestemmelsen gir en rett til bolig.

Det er en rekke andre tiltak som kan benyttes for å bistå deg i prosessen med å skaffe en egen bolig på det private markedet. For det første kan kommunen gi såkalt kommunal garanti for depositum. Dette innebærer at du selv slipper å betale depositumet for en leilighet, kommunen garanterer for deg. En annen mulighet er bostøtte. Det er her ulike typer kommunale og statlige ordninger. Hva som gjelder i din kommune kan du rådføre deg om på boligkontoret eventuelt på kommunens hjemmeside. Kommunen har også plikt til å hjelpe deg dersom du ikke har de nødvendige midler til å sørge for livsopphold. Det kan stilles vilkår til denne ytelsen, typisk vil sosialkontoret kreve at du flytter dersom du bor i en kostbar leilighet.

Kjøp av bolig
Det har de seneste årene vært et politisk ønske om at folk i større grad skal eie sine egne boliger. Det er inngått et samarbeid mellom landets kommuner og Husbanken for å tilby det som kalles startlån og eventuelt boligtilskudd. Startlån krever ikke at du har egenkapital og lånet kan benyttes til boligkjøp, refinansiering eller tilpassing av boligen til ditt funksjonsnivå. Startlån kan du få dersom du har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Dersom du ikke får fullt lån i banken kan en løsning være delfinansiering fra kommunen og banken. For å få startlån kreves det at du har fast inntekt, dette innebærer at man som hovedregel ikke kan søke lån i for eksempel en rehabiliteringsperiode. Det stilles også et krav om at boligen skal være rimelig i forhold til dine behov. Enkelte kommuner har satt et øvre tak på hvor mye man kan låne. Det vil også variere fra en kommune til en annen hvor mye midler de har til disposisjon til startlån. Et godt råd er å søke så snart som mulig etter årsskiftet da overføringene nettopp har kommet.

Når man søker startlån blir også såkalt boligtilskudd vurdert. Dette er et avdrags- og rentefritt tilskudd som skal sikre at særlig vanskeligstilte gis mulighet til å kjøpe egen bolig. Du har for eksempel mulighet til å betjene et lån på kr. 900.000, men boligprisen for en leilighet er 1.3 millioner. Du kan i denne situasjonen gis 400.000 i tilskudd. Boligtilskuddet nedskrives med en viss prosent hvert år. Også tilskuddet er behovsprøvd, det er forbeholdt særlig vanskeligstilte slik som for eksempel funksjonshemmede, barnefamilier eller kronisk syke.

Midlertidig bolig
Etter sosialtjenesteloven § 4-5 er kommunen forpliktet til å skaffe midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. "Midlertidig" kan dreie seg om alt fra kort tid og opp til flere måneder, og kan for eksempel bety hospitsplass. Dersom en er "vanskeligstilt", kan en få hjelp til å finne mer permanent bolig med hjemmel i § 3-4. Det forutsettes da særlige årsaker som alder eller funksjonshemming. Med hjelp av sosialtjenesten vil en også kunne få hjelp til omsorgsbolig, jf. kp. 7.