potter

Trenger åpenhet om hiv

 

Konsekvensen er at det i dag dør veldig få av aids i Norge. Derfor finnes det også stadig flere seksuelt aktive hivpositive i en høyrisikogruppe som homofile utgjør.

Udiagnostiserte en risiko. Til enhver tid vil mange av disse være uvitende og udiagnostiserte nysmittede med høye virustall, og de utgjør en betydelig smitterisiko. Ergo er det statistisk ventet at smittetallene øker, og vi opplever den samme trenden i en rekke europeiske og vestlige land. Videre opplyser helsevesenet i dag at hivpositive kan leve tilnærmet normale liv. Ironisk nok kan dette være noe av forklaringen på de økte smittetallene de siste årene.

Homofile frykter ikke lenger hivviruset på samme måte som før. Det er fortsatt viktig å advare mot faren for hivsmitte ved usikker sex. Men en effektiv kamp mot hiv fordrer nye fronter! Like viktig som å opplyse om helsefarene ved hiv, er kampen for å avstigmatisere hiv og aids, skape åpenhet omkring viruset, og ta livet av alle mytene som eksisterer rundt diagnosen.

Gode og lykkelige liv. Det er en formidabel utfordring å opplyse om at hivpositive mennesker i dag kan leve velfungerende, yrkesaktive og lykkelige liv, samtidig som man skal opplyse alle hivnegative at man må beskytte seg mot viruset. Men vi tror at nøkkelen til å snu den alvorlige trenden i hivstatistikken nettopp ligger i økt åpenhet og effektivt arbeid mot stigmatisering. Stigmaet rundt hiv og aids er fortsatt sterkt. Fordømmelsen og moraliseringen som hivpositive møter gjør at de fleste i denne gruppen velger å skjule sin egen status.

For homofile menn som blir smittet blir hivdiagnosen lett et déjà vu på den skjulte tilværelsen de har levd i som unge homofile, en tilværelse preget av skyld og skam. Noen havner sogar i en dobbel "skap"-tilværelse. Det psykososiale presset som denne stigmatiseringen legger på skuldrene til hivpositive homofile, er betydelig. Dette presset kommer i tillegg til de medisinske utfordringene.

For enkelte kan dette presset medføre redusert selvrespekt, økt bruk av rusmidler, og mindre kontroll over egne handlinger. Selv om disse er i fåtall, er det mye som tyder på at hivpositive som søker å lindre den psykiske smerten gjennom rus, utgjør en betydelig faktor bak de økte smittetallene.

Rett til ikke å bli diskriminert. Vi vil oppfordre myndighetene, helsevesenet og samfunnet ellers til å ta de psykososiale sidene ved hiv på alvor. Skal vi få større åpenhet omkring hiv, må vi erkjenne at hivpositive har rett til ikke å bli diskriminert i yrkes- eller dagligliv.

Et lovverk som skal straffe hivpositive som har usikker sex, fratar hivnegative ethvert ansvar og gir disse en falsk trygghet. Dermed motarbeides åpenheten som er så viktig. mens hivtabuet opprettholdes. Dagens paragraf 155 i straffeloven gir nettopp disse uakseptable virkningene.

Kjenner ingen positive. Statistikken lyver ikke: 273 menn som har sex med menn ble hivpositive i den siste fireårsperioden, en dobling sammenlignet med fireårsperioden før. Likevel er det fortsatt mange hivnegative homofile som ikke kjenner noen som er hivpositive. Fraværet av åpenhet har gitt grobunn for den såkalte NIMBY-effekten; "Not in my backyard". Dette er en vrangforestilling. Hiv er en del av vårt miljø, og det angår oss alle.

Det finnes enn å ingen vaksine mot diagnosen hiv. Men det er på høy tid å ta livet av tabuet hiv.