Forbrytelse og straff i skuffen

Det er i disse dager ett år siden høringsfristen for NOU 2012: 17 ”Om kjærlighet og kjøletårn ” gikk ut. Utredningen skulle legge fram forslag om bruk av straff i forbindelse med smittsomme sykdommer. HivNorge er bekymret over at forslaget fra Syseutvalget bare skal havne i skuffen i Justis- og beredskapsdepartementet, som nå holder i saken.

Da Stortinget i 2009 behandlet en revidering av Straffeloven av 1902 ble to nye bestemmelser §§ 237 og 238 vedtatt. De nye bestemmelsene skulle erstatte § 155. Av datatekniske grunner er de nye bestemmelsene fortsatt ikke trådt i kraft, slik at det er § 155 som fortsatt gjelder. Dagens rettstilstand med den gjeldende § 155 betyr at den som er klar over eller burde være klar over sin hivstatus, kan straffes dersom en seksualpartner utsettes for smitte eller blir smittet. Det eneste som er straffefrigjørende er forsvarlig bruk av kondom. Bestemmelsen er nært knyttet opp mot smittevernlovens begrep ”allmennfarlig smittsom sykdom” og er i de tilfeller den er brukt i de senere år, nærmest utelukkende brukt i forbindelse med overføring av hivsmitte, eller det å sette noen i fare for å bli smittet (av hiv). På folkemunne er den derfor bedre kjent som ”hivparagrafen”.

Etter behandlingen i Stortinget i juni 2009 tok HivNorge initiativ overfor Helse- og omsorgsdepartementet for å få en bred faglig vurdering av bestemmelsene i straffeloven.  Det var dette initiativet som gjorde at regjeringen satte ned utvalget med professor Aslak Syse som leder. Utvalget la frem sin innstilling i oktober 2012.

Innstillingen fra utvalget resulterte i forslag med nytt innhold i §§ 237 og 238 der den førstnevnte bestemmelsen omhandler smitte mellom mennesker, og den andre smittespredning gjennom luft, vann etc. Et enstemmig utvalg sto bak forslaget til straffebestemmelse om smittespredning (§ 238), men var delt i spørsmålet om smitteoverføring mellom mennesker, med ett flertall og to ulike mindretall (§ 237). Utvalget bestod av 12 medlemmer. Ett medlem tok dissens og ønsket ikke eget straffebud for overføring av alvorlige sykdommer. To av medlemmene tok dissens på at smittefare skal rammes av lovforslaget, de mente med andre ord at smitte må ha funnet sted om det i det hele tatt skal kunne bli snakk om påtale.

De viktigste endringene i flertallets forslag til § 237 er at det er en persons adferdsmønster som er avgjørende for at straff skal komme til anvendelse i de tilfeller smitte ikke er overført, at samtykke ikke er knyttet opp mot samlivsform, men det er innført formkrav, og at det tas inn i bestemmelsen at der det er gjort smitteverntiltak skal det ikke kunne tas ut tiltale.

Syseutvalgets flertall går inn for at det fortsatt skal være en egen bestemmelse i straffeloven som gjør det straffbart å utsette noen for risiko for å bli smittet med en sykdom som kan medføre betydelig skade på kropp eller helse. Dette er en endring i forhold til de vedtatte bestemmelser som knytter straffbarhet opp mot smittevernlovens begrep ”allmennfarlig smittsom sykdom”. Utvalgslederen karakteriserte selv utvalgets forslag til ny straffelov som en forsiktig liberalisering.

HivNorge har alltid mentat straff kun skal benyttes når smitte faktisk er overført, ved forsett eller grov uaktsomhet, noe vi har presisert i vår høringsuttalelse. Betegnelsen ”å utsette noen for risiko” skal ikke medføre tiltale eller straff. Dessuten mener vi at vellykket behandling skal sidestilles med bruk av kondom. Det betyr etter vår oppfatning at smitteverntiltak som må sies å være forsvarlig i straffelovens forstand, er iverksatt. Etter HivNorges mening utgjør ikke en hivpositiv på vellykket antiretroviral behandling noen risiko for smitteoverføring og bør derfor ikke omfattes av bestemmelsen. Det er dette som er kjernen i «The Swiss Statement» og som støttes av stadig flere i det infeksjonsmedisinske miljøet, både i Norge og ellers i Skandinavia. Dette ble også understreket på HivNorges debattmøte på Litteraturhuset på verdens aidsdag 1. desember 2013. Videre kan det nevnes at allerede under forrige behandling i Stortinget (våren 2009) problematiserte justiskomiteen bruk av medisiner. "Bruk av medisiner vil ikke automatisk frita for straff, men for framtiden må det i disse tilfellene vurderes konkret om en person utgjør en smitterisiko i et slikt omfang at lovens krav er innfridd."

HivNorge vil likevel bemerke at utvalgets forslag til endring som innebærer at bestemmelsen ikke knyttes opp til smittevernlovens begrep ”allmennfarlig smittsom sykdom” er en endring som gjør bestemmelsen mer dynamisk, i den forstand at det er en reell risiko for overføring av en sykdom som medfører betydelig skade på kropp og helse som er avgjørende for bestemmelsens omfang. 

HivNorge mener det må være en forutsetning at bestemmelsen gjøres allmenn og dynamisk slik at den gir en mulighet for å ilegge straff for smittespredning der vilkårene ellers er til stede.  I de tilfellene der smitte er overført vil det, dersom de generelle vilkår for straff er til stede, være et behov for en egen bestemmelse. I motsetning til ett utvalgsmedlem mener vi at en spesiell bestemmelse vil sette klarere grenser enn en generell bestemmelse, og således gi mindre rom for skjønn hos en tilfeldig statsadvokat eller dommer.  Det vil gi en klarere rettstilstand og bidra til en tydeligere definisjon av hva som er straffbart og hva som ikke kan føre til straffeforfølgelse. Dette understrekes også av jusprofessor Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen i et intervju med bladet Positiv. Dette er også i tråd med anbefalingene fra UNAIDS, som ble lagt fram på HivNorges jubileumskonferanse 28. mai 2013.

I de tilfeller hvor straff for overføring av smitte mellom personer kan være berettiget, mener HivNorge at en slik regel må begrunnes i individhensyn og ikke ut fra et folkehelseperspektiv.  For øvrig vil vi understreke at kondombruk er begge parters ansvar og det er som kjent også den beste beskyttelse mot andre seksuelt overførbare infeksjoner.

HivNorge har som det skulle fremgå av overstående vært klar over den medisinske utvikling og mener at det ikke er kommet frem noe nytt i tiden etter at vi skrev vår høringsuttalelse. Vi mente den gang som nå, at straff kun skal benyttes når smitte faktisk er overført ved forsett eller grov uaktsomhet. Vi er, og har alltid vært klare på at å utsette noen for risiko ikke skal straffes, og at vellykket behandling tilsier at det ikke er reell smitterisiko.

HivNorge håper nå at den nye justis- og beredskapsministeren åpner skuffen og setter i gang arbeidet med de nye bestemmelsene i straffeloven, slik at vi forhåpentligvis får en klarere rettstilstand.

Moira Kristin Eknes, styreleder HivNorge
Leif-Ove Hansen, styremedlem HivNorge
Marcella Loyova, styremedlem HivNorge
Morten Sortodden, styremedlem HivNorge (org rep Pion)
Eirik Hagen Eide, styremedlem HivNorge (org rep Røde Kors)
Arne Walderhaug, konst. generalsekretær HivNorge
Johan P Hougen, juridisk rådgiver HivNorge