Urfjell_bred

Forlater UD-skuta

Politisk rådgiver Torbjørn Urfjell (SV) skal være på vei ut av Utenriksdepartementet som følge av at Erik Solheim også har tatt over miljødepartementet. Urfjell har vært en av drivkreftene bak UDs fornyede engasjement i hiv- og aidssaken.

Ifølge Bistandsaktuelt forsvinner Urfjell ut av UD fordi norske statsråder ikke tillates å ha mer enn én politisk rådgiver. Det er ikke kjent når han fratrer. Urfjell ble intervjuet i siste utgave av Positiv.

Urfjell

Hvilket bilde har nordmenn av hivpositives levekår i Norge anno 2007?

Den «jevne nordmann» kjenner ingen, eller vet kanskje ikke engang om noen med diagnosen. I dag har nok mange inntrykk av at det fysiske rundt diagnosen, altså i forhold til å leve med et virus i kroppen, er rimelig godt ivaretatt for hivpasienter. Jeg vet imidlertid at det for svært mange knytter seg alvorlige problemer relatert til stigmatisering, og det er ikke mange som klarer å føle trygghet i forhold til å leve i åpenhet om denne diagnosen.

Hvordan mener du en ikke kan føle seg trygg som hivpositiv?

Fra hvordan det var på 80- og 90-tallet kan det synes som vi på enkelte områder har gått tilbake, blant annet i forhold til å forstå at enhver selv må ta ansvar og unngå risiko for å bli smittet.

Samtidig med dette ser folk også at hiv er et virus som gir en kronisk diagnose, og dette ikke lenger er ensbetydende med død eller at de som er rammet er vår tids «spedalske».

Paragraf 155 i straffeloven er omstridt, hva mener du?

Jeg mener at straffelovens 155 er en hivparagraf, som går mot FNs anbefalinger om ikke å ha egen lovgivning som rammer hivpositive. Så jeg syns det er naturlig å ha en diskusjon om denne lovteksten når hele loven nå også er til revisjon. Men som nå, når 155 er blitt brukt bare i saker som omhandler heteroseksuelle, forstår jeg dette som at man i alle fall ikke bruker bestemmelsen til å utpeke og angripe minoriteter og grupper. Anvendt slik gir loven sanksjonsmuligheter overfor den alminnelige befolkningen - og det er ikke mange andre regler vi har som regulerer atferden til enkeltpersoner, så den brukes på særtilfeller.

Vi jobber med HivNorge og andre på området for en annen lovtekst, og jeg håper vi får se en bestemmelse her som i mindre grad er en hivlov, fordi en slik lovgivning som ikke gjør folk sikre og trygge, kan ha utilsiktede virkninger som medføre at man handler dumt og ikke er konstruktiv.

Hva er det viktigste arbeidet å gjøre?

I forebyggingsarbeidet her hjemme må vi jobbe videre mot stigmatiseringen hivpositive opplever, så kostnadene med å være åpen om diagnosen ikke blir så stor. Jeg har ingen tro på at du må skremme for at folk skal beskytte seg bedre.

Dette arbeidet må bygge oppunder med kunnskap og forståelse, slik at folk bedre tar egne informerte valg. Tilgjengelighet på kondomer, særlig der det er smitterisiko, er det også viktig å sørge for.

Vi får også en utfordring i at hivpositive lever lenger, diagnosen medfører egne problemer, men også fordi flere positive er seksuelt attraktive, og aktive. Hos «mannen i gata» som ikke lenger ser «syke», og kan tro at dette ikke angår dem på den ene siden, og samtidig tror at hiv ikke lenger er farlig, siden det ikke snakkes om, ser jeg en farlig kombinasjonsforståelse.

Du er rådgiver for utviklingsministeren og har Utenriksdepartementet som base. Hva har Norge som kan eksporteres i kampen mot hiv ute i verden?

Åpenheten som vi har i Norge er verdifull. Og det at vi er et velferdssamfunn og man forventer å få behandling når du trenger det, som vi kan fordi vi også er veldig rike. Men dette handler også om politiske valg om å fordele ressursene, slik at man kan ha disse forventninger, og har en primærhelsetjeneste.

Ute i verden kreves det særinnsats for å få gjort noe med hiv, og vi støtter nasjonale hiv- og aidsråd i flere land. Mange steder finnes ingen primærhelsetjeneste som tar hånd om dette, slik som i Norge. Å bygge opp en primærhelsetjeneste krever et langt perspektiv, men er likevel noe strekke seg etter.

Men hva er Norges eget Aids-råd i forhold til disse landenes råd?

Vårt eget hiv- og aidsråd er til for å diskutere med dem dette angår aller mest, både i det nasjonale og det internasjonale arbeidet vi gjør.

«Hjemmeforståelsen» kobles på denne måten med «uteforståelsen» og rådet kan fungere slik at ikke det blir for stort gap mellom hivs ansikt i Norge og hivs ansikt i utlandet. Man kan forstå mer av hiv også i Norge, ved å se på utviklingen ute, blant annet relatert til hva som kan trigge spredning, slik vi ser praksis i Nepal, der man kan arresteres hvis politiet stopper deg og du bærer kondomer på deg.