- Må komme mytene til livs

Ole Trygve Stigen, avdelingsdirektør i avdelingen for miljø og helse i Sosial- og helsedirektoratet svarer på Positivs spørsmål om situasjonen for asylsøkere og flyktninger.

Det gis ikke noe tilbud om hiv-test og rådgivning på Tanum transittmottak. Kapasiteten og kompetansen utover i landet er varierende og det er vanskelig å få til et enhetlig tilbud.

- Vil norske myndigheter ta tak i dette problemet og mer systematisk tilby hiv-test og rådgivning?

- Innledningsvis ønsker vi å understreke at vi har et godt helsetilbud til mennesker som lever med hiv i Norge. Alle hivpositive får en tett oppfølging på sykehusene og blir satt på medikamentell behandling dersom de har behov for det.

Det er viktig at alle asylsøkere og flyktninger blir gitt et godt tilbud om rådgivning og testing for hiv. Alle som oppholder seg i Norge har rett til gratis test, behandling og rådgivning for hiv. Slik det er organisert i dag, er det under opphold i ordinært mottak at det er aktuelt å gi tilbud om undersøkelser for hiv. Informert samtykke må foreligge før testing.

Vi er nå i prosessen med å revidere "Veilederen for helsetjenestetilbud" til asylsøkere og flyktninger og Strategiplanen for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Det vil være aktuelt å ta opp problemstillingen rundt hvordan vi kan sikre bedre test- og rådgivningstilbud til flyktninger og asylsøkere.

- Det er alvorlig at mange tilfeller av hiv ikke oppdages fordi det finnes mange myter om hiv, sex og Norge i mottakene. Hva er utfordringene og hva gjør vi i Norge for å møte dem?

- Det er avgjørende å komme myter og vrangforestillinger til livs i kampen mot hiv og for hivpositives rettigheter og levekår. Dette kan best gjøres gjennom kunnskap og informasjon som er tilpasset mottakers kjønn, språk og kultur.

Informasjon og kunnskap om seksuell helse bør formidles gjennom ulike kanaler og på ulike arenaer. Helsetjenestene til asylsøkere og flytninger spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Helsetjenesten er ansvarlig for å sørge for kvalifisert tolkehjelp der det er behov for det. For å sikre god oppfølging av innvandere har vi en rekke kompetansehevende tiltak for asylmottakene og primær- og spesialisthelsetjenesten.

Vi gir også støtte til en rekke tiltak i regi av frivillige organisasjoner. Dette er organisasjoner som bidrar med opplysningsarbeid for innvandrere i og utenfor mottakene. Sosial- og helsedirektoratet arbeider videre med å kartlegge strategier og metoder som er lagt til grunn for det forebyggende arbeidet med hiv/aids blant afrikanere i Norge. Vi ser fram til å få overlevert rapporten om dette for å se hvilke tiltak som bør styrkes.

- Innvandrere og asylsøkere forteller om ublide møter med helsevesenet, møter som har bidratt till ensomhet og desperasjon. Hva gjør myndighetene for å bedre kompetansen i helsevesenet utover landet og i nærheten av asylmottak?

Det er alvorlig at mennesker som lever med hiv har dårlige opplevelser i møtet med helsetjenestene. Vi tar slike tilbakemeldinger alvorlig. Fafos levekårsundersøkelse blant hivpositive (2002) og Helsetilsynets tilsyn med helsetjenester til asylsøkere og flytninger i 2004, peker på at helsetjenestens oppfølging av asylsøkere og flyktninger bør bli bedre.

Mennesker som lever med hiv har rett til god veiledning og rådgivning. Helseutvalgets rapport "Behandlingsopplegg for hivpositives pasienters i dagens Norge" viser at vi i større grad må arbeide for å ivareta de psykososiale behovene i møtet mellom mennesker som lever med hiv og spesialisthelsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet, Helseutvalget, Aksept og HivNorge samarbeider for å bedre den psykososiale oppfølgingen av personer som lever med hiv og som er brukere av helsetjenestene. En konferanse om dette teamet ble avholdt i september i år. Det arbeides videre med innspill og ideer fra denne konferansen.

Tilbake til hovedartikkel