un-building

- Fjerning av reiserestriksjoner er viktig

FNs spesialsesjon om hiv og aids, det såkalte Ungass-møtet, ble holdt i New York 10. og 11. juni. HivNorges styreleder Per Miljeteig deltok i den offisielle norske delegasjonen.

per_m

Miljeteig (bildet) forteller til hivnorge.no at innreise- og oppholdsbestemmelser som diskriminerer hivpositive var temaet oftest kom opp under møtet. Alle referanser til reiserestriksjoner gikk ut på at de må fjernes snarest. - Det er gledelig at det har lyktes å få satt denne saken så tydelig på dagsorden, sier Miljeteig. - I seg selv og sammenlignet med alle de andre utfordringene når det gjelder hiv og aids, er ikke problemet særlig stort. Men det er viktig av to grunner. For det første fordi det er et konkret eksempel på diskriminering av hivpositive som ikke har noen rasjonell begrunnelse, og som kan fjernes relativt enkelt og uten særlige kostnader. Dessuten er det slik at om det internasjonale samfunnet klarer å få fjernet disse begrensningene vil være en god test på om det er mulig å komme videre i arbeidet med diskriminering av hivpositive.

Videre fremholder Miljeteig at betydningen av ressursene og innsatsen til sivilt samfunn ble understreket. Det ble gang på gang framholdt at for lite ressurser går til prosjekter drevet av det sivile samfunn. Han gir også uttrykk for at det kom fram at frivillige organisasjoner ofte ikke blir skikkelig anerkjent, verken som legitime partnere eller for den innsatsen de gjør. Det gjelder særlig organisasjoner som representerer marginaliserte grupper som for eksempel homofile, sexarbeidere og stoffbrukere.

Et annet tema som kom opp gjentatte ganger var forebygging og behandling for intravenøse stoffbrukere. - Her er det stor utålmodighet fordi det fortsatt er mye ugjort. Mye henger sammen med den harde politikken mot narkotika som mange land fører, og som ikke tar (tilstrekkelig) hensyn til helse og menneskerettigheter, sier Miljeteig. - Mange organisasjoner som jobber med denne gruppen eller dens egne grupperinger påpeker brudd på menneskerettigheter som en del av hverdagen. Det ble også framhevet som positivt at det nå er nærmere kontakt mellom UNOCD og Unaids for å harmonisere tilnærmingen til hiv og stoffbruk.

Paneldebattene var et viktig element i møtet. Det var mange interessante innlegg, men diskusjonene ble ofte preget av tidsknapphet og av at mange holdt innlegg av mer generell karakter enn det var invitert til i oppsettet for panelet. De hadde derfor lite preg av meningsutveksling slik intensjonen var. Det er også mulig at temaene kanskje var for generelle og / eller vidtfavnende til at diskusjonene kunne bli fokuserte. Miljeteig selv holdt to innlegg under møtet, hvor han særlig fokuserte på reiserestriksjoner og at arbeidet utført av frivillige organisasjoner ofte ikke blir godt nok anerkjent.

Miljeteig mener at det generelt var påfallende lite fokus på de forholdene som fortsatt gjør forebygging vanskelig, særlig når det gjelder forståelsen og aksepten av menneskelig seksuell atferd. Dette til tross for Peter Piot i sitt åpningsinnlegg pekte på at forebygging fortsatt er en av de største utfordringene i hiv- og aids-arbeidet.

En positiv forskjell fra møtet i 2006 var at mange flere land hadde NGO-representanter i sine delegasjoner. De talte ved flere anledninger på vegne av sine land. Den norske delegasjonen utmerket seg ved å ha spesielt mange NGO-representanter og at de var godt inkludert i delegasjonen.

Les også Per Miljeteigs innlegg i International Herald Tribune.