mettemarit_bred

Retten til selv å bestemme

– Det må være et helt grunnleggende premiss at hivpositive selv skal involveres i kampen mot hiv og aids, sier kronprinsesse Mette-Marit. HivNorge har fått anledning til å intervjue Kronprinsessen om hennes engasjement for hivsaken.

Kronprinsessen har i en årrekke markert seg som en engasjert aktør i kampen mot hiv og aids, og hun har ved flere anledninger tilkjennegitt sin solidaritet med mennesker som lever med hiv.

Vi møtte denne solidariteten på den store internasjonale konferansen om hiv og aids i Mexico City i 2008. Der deltok ikke Kronprinsessen personlig, men var likevel nærværende på en av en serie plakater fra den franske organisasjonen AIDES og The International Aids Society. Spørsmålet fra Kronprinsessen lød: Hvis jeg var hiv-positiv, ville du invitere meg hjem til deg?

mettemarit
Foto: Jo Michael, Det Kongelige Hoff.

Slagordet for hele kampanjen lød: ”Stopp hiv, ikke mennesker som lever med hiv!” Rett skal være rett, Norges kronprinsesse var ikke den eneste prominente personen som stilte seg til disposisjon for en kampanje som klarte å skape empati for hivpositive. De maktet å skape en opplevelse av hvordan stigmatiseringen virker, men Kronprinsessen var kanskje en av dem som nådde lengst med sitt budskap.

Hivpositive, en ressurs
Dette med å stoppe hiv og ikke menneskene med hiv er et grunnleggende premiss i Kronprinsessens tenking rundt sitt arbeide for hivsaken. – Alle har rett til å bestemme over sine egne liv, slår hun fast når Positiv spør om hvorfor det er viktig å trekke hivpositive med i det hivpolitiske og hivforebyggende arbeidet, det må være utgangspunktet for hvordan vi jobber. Hivpositive må derfor kunne være med å påvirke avgjørelser som angår deres liv.

– Hivpositive må trekkes med som en ressurs, sier Mette-Marit videre, de har en unik kompetanse på hvordan det er å leve med hiv og å leve med epidemien. Uten deres erfaringer kan vi heller ikke utvikle gode strategier for å forebygge smitte og for å forebygge diskriminering og ekskludering.

Kronprinsessen engasjerte seg tidlig for hiv og aids. Hun sier selv at engasjementet ga seg konkrete utslag etter bryllupet med Kronprins Haakon i 2001 da Kronprinsparet etablerte sitt humanitære fond. Deler av midlene herfra skulle gå til bekjempelsen av verdens største helseproblem, hiv/aids-epidemien.

Malawi
– Spesielt et besøk i Malawi gjorde sterkt inntrykk på meg, forteller Kronprinsessen, jeg var der i 2005, og som nybakt mor fikk jeg selv besøke hivpositive mødre i landet. Da følte jeg at jeg som Kronprinsesse hadde et ekstra ansvar for å formidle den mangelen på valg disse kvinnene hadde i sine liv og samtidig engasjere meg for å styrke deres muligheter til selv å ta kontroll over sine egne liv. Det var på bakgrunn av dette mitt arbeid som spesialutsending for Unaids begynte.

– Man må snakke om hiv i så mange fora som mulig, sier Kronprinsesse Mette-Marit og lever som hun lærer enten hun snakker med prostituerte i Ukraina, aktivister i Nicaragua, 1000 sykepleiere i Norge eller åpner en forkonferanse for ungdom i Wien i juli i år. – For å få satt hiv og aids på dagsordenen må interesseorganisasjonene på banen. HivNorge, for eksempel, gjør et veldig viktig arbeid – men kan gjøre en enda større innsats for økt åpenhet. Åpenhet skaper den beste forståelsen av hvordan hivpositive lever og ikke minst hvorfor det ikke er noen som helst grunn til å frykte dem, stigmatisere dem og støte dem ut. Erfaringene deres er dessuten viktig for å skape fremtidens strategier, legger Kronprinsessen til.

Samtidig understreker Kronprinsessen at det må være opp til den enkelte hivpositive selv å avgjøre om han eller hun ønsker å stå frem som hivpositiv. – Dette er et dypt personlig valg og vi må alle respektere den avgjørelsen den enkelte tar for sitt liv, sier hun. – Dette er et valg vi ikke kan presse andre til å foreta.

Wien
Kronprinsesse Mette-Marit markerte seg også sterkt under den 19. internasjonale konferansen om hiv og aids i Wien i sommer. Her fremsto hun som en varm talsperson for ungt lederskap i kampen mot hiv og aids.

– Ungdom må mer aktivt med i dette arbeidet av en rekke grunner, sier hun, for det første fordi ungdom allerede er sterkt engasjert i dette arbeidet, og de jobber på alternativt vis for å nå frem.

– For det andre er det viktig å få med unge fordi vi da også sørger for å bygge opp fremtidens lederskap på dette som på andre områder, fortsetter Kronprinsessen. – Unge utgjør en stor andel av alle nysmittede, fortsetter hun, 40 prosent er mellom 15 og 24 år. I denne forbindelse sitter ungdom på en stor og viktig kompetanse i forhold til forebygging. Dette er en type kompetanse som hittil har hatt en tendens til å bli oversett i det forebyggende arbeidet. Det bør vi endre på. Likeledes er det et trist faktum at ungdom har en vanskeligere tilgang til foraene der beslutningene tas.

Ungt lederskap og fokus på ungdommens muligheter og innsats ble en av de viktigste erfaringene Kronprinsessen tok med seg fra konferansen i Wien. Hun følte imidlertid også stor glede i forhold til den norske delegasjonen som hun opplevde som større, mer samlet og samordnet enn på lenge.

– Dette er viktig, mener hun, de ulike miljøene må stå sammen om det hivforebyggende og det hivpolitiske arbeidet skal det gi de resultatene vi ønsker.

Fremskritt og finansiering
En tredje viktig erfaring Kronprinsessen tok med seg fra Wien var at verden har gjort fremskritt i forhold til å bekjempe hiv og aids. Innsatsen har nyttet, ikke minst i Asia og enkelte land i Afrika hvor man flere steder nå ser en reduksjon i nysmitte. Man har godt håp om at epidemien har nådd toppen. Samtidig var det et viktig gjennomgangstema fra nær sagt samtlige høyprofilerte deltagere at finansieringsordningene blant annet gjennom Det globale fondet til bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria er i ferd med å tørke inn. Nettopp i det øyeblikk da man begynner å se virkelig store resultater av et mangeårig arbeid står man i fare for å mangle penger. Det skyldes til dels den globale finanskrisen, i dårlige tider blir ikke solidaritet og helseforebyggende arbeid prioritert, og dels en etter hvert nokså massiv hiv/aids-tretthet både i mediene og i verdens befolkning. Dette bidrar i aller høyeste grad til å svekke beredskapen mot sykdommen.

– Tretthet i systemene kan være et problem, sier Kronprinsessen, men samtidig er det helt avgjørende at vi nå får på plass stabile og velfungerende finansieringsordninger slik at arbeidet mot hiv kan fortsette. Spesielt er dette viktig nå når vi etter all sannsynlighet står foran et avgjørende gjennombrudd.

Perspektiv
Kronprinsessen understreker dessuten at det er viktig også å se hiv og aids i perspektiv av andre globale utfordringer som også må løses om vi skal få til varige endringer på dette området. – Kvinnenes stilling, for eksempel, sier hun, uten en bedring på dette området vil det hivforebyggende arbeidet bli vanskeligere.

Utfordringene rundt malaria og tuberkulose, samt grunnleggende menneskerettigheter for hivpositive og andre utsatte grupper, er også forhold som må løses om hiv/aids-epidemien skal kunne stanses.

Om utfordringene i Norge legger Kronprinsessen vekt på at fokus på beskyttelse mot smitte må opprettholdes i det homofile miljøet om vi skal få epidemien til å ”legge seg igjen.” Hun understreker imidlertid også at det er helt avgjørende at organisasjonene jobber sammen og trekker i samme retning.

– Det er en forutsetning for at vi skal lykkes, mener Kronprinsesse Mette-Marit. Kronprinsessen ble hedret med Plussprisen for sitt engasjement for hivpositives sak i 2008.

 

mettemarit_båt
Kronprinsparet var vertskap for en mottakelse på Kongeskipet Norge i anledning aidskonferansen Young Leaders Summit II onsdag 24. juni 2009. (Foto: Tone Georgsen, Det kongelige hoff).