gravid_bred

Barna kommer ikke med storken

Avdelingsoverlege ved Oslo universitetssykehus Vidar Ormaasen stiller seg uforstående til praksisen hvor hivpositive nektes hjelp til assistert befruktning, og påpeker at norsk helsepolitikk bygger på et prinsipp om like rettigheter.

 

storken
 

– Den hjelpen noen tilbys er en hjelp alle skal ha rett på. Gitt da at man i Norge ønsker et offentlig tilbud om assistert befruktninger er det derfor uforståelig at hivpositive utelukkes fra hjelp til assistert befruktning, når det ikke finnes medisinsk grunnlag for ikke å gi slik hjelp. Forutsetningen er selvsagt at den hivsmittede tar sine medisiner og følger opp sine kontroller.

Hvis det er kvinnen som er hivpositiv kan paret lett gjøre en inseminasjon selv for å unngå enhver mulighet for å utsette mannen for smitterisiko. Dersom dette av en eller annen grunn ikke fungerer eller de ikke får det til, bør paret kunne få hjelp fra det offentlige til å gjøre henne gravid, mener Ormaasen. Han slår fast at den reservasjonen som ligger i å hevde at det er en til to prosents sjanse for at kvinnen overfører smitten til fosteret er overdrevet.

For høyt
– Dette prosenttallet er satt for høyt, sier Ormaasen, det er ikke medisinsk mulig å si at risikoen for å overføre smitte fra mor til barn er lik null, men risikoen er mindre enn én prosent, slår han fast. Da forutsetter overlegen at mor har vært under medisinsk behandling i mer enn seks måneder og har oppnådd det han kaller full virussuppresjon, altså har en virusmengde lik null i blodet.

Ormaasen tror heller ikke at det er grunn til å frykte at mors medikamentbruk, altså bruken av medisinene som skal holde hivviruset i sjakk, vil føre til misdannelser på fosteret.

Det har vært ført statistikk over bruken av medisiner og fosterskader i USA og Frankrike og det har vært gjort gjentatte dyreforsøk for å kartlegge risikoen for skader på fosteret.

Bare ett medikament har pekt seg ut i negativ retning i dyreforsøk, mens man i vanlig klinisk bruk ikke har sett noen sikker sammenheng med medikamentbruk og fosterskader.

– Dermed unngår vi å bruke dette medikamentet i forhold til gravide, forklarer Ormaasen, men han opplyser også at risikoen ikke vurderes som høyere enn at man ikke anbefaler abort om mor skal ha brukt dette medikamentet før graviditeten ble konstatert.

– Generelt er vi tilbakeholdne med å anbefale nye medikamenter til gravide, nettopp for å unngå risiko for bivirkninger i forhold til fosteret. Det er en møysommelig prosess å skaffe data på dette området og vi benytter de medisinene vi har kunnskap om og som vi har sikre data på at ikke gir bivirkninger i forhold til fosteret.

vidarormaasen
Avdelingsoverlege Vidar Ormaasen ved Oslo universitetssykehus stiller seg uforstående til at hivpositive ikke skal ha samme tilbud som andre når det gjelder assistert befruktning.

Hva gjøres riktig i andre land?
Ormaasen ønsker ikke å overprøve det norske laboratorier sier om at forholdene ikke er lagt til rette for inseminasjon og sædvask for hivpositive og at de derfor ikke kan ta sjansen på å gi slik hjelp. De frykter at de skal utsette andre for hivsmitte gjennom sædvask av sæd fra en hivpositiv mann. Ormaasen konstaterer imidlertid at dette er hjelp som gis i andre europeiske land det er naturlig å sammenligne oss med uten at det meldt om smitte av hivnegative klienter ved de samme laboratoriene. – Spørsmålet blir da ganske enkelt hva er det de gjør riktig som det ikke er mulig å gjøre her i landet, sier han.

Også par der begge er hivpositive bør kunne få hjelp til assistert befruktning, mener Ormaasen. Dersom begge er i behandling og har oppnådd full virussuppresjon er det imidlertid liten risiko om de prøver etter naturmetoden. Om de imidlertid sliter med barnløshetsproblematikk, mener Ormaasen det er liten grunn til at de ikke skulle få hjelp til å bli foreldre gjennom det norske helsevesenet.