bodymapping_bred

Med kroppen som våpen

– Dette er en terapiform som hjalp meg godt på vei inn i en ny verden av farger, former og indre ro, samt ga meg fokus på noe positivt i mestringen av hivdiagnosen, sier en Bodymapping-deltaker.

bodymappingbilde
Selve oppgaven å male sine tanker og følelser rundt temaet hiv var en bra terapeutisk uttrykksform, sier en av deltakerne.

Med inspirasjon fra et prosjekt med hivpositive kvinner og menn i Namibia har danske Jens Peder Høeberg tatt initiativ til et nordisk tiltak han har kalt Bodymapping. Ideen går ut på at en gruppe hivpositive møtes til en workshop, og med pensler, farger og lerret som verktøy forteller hver enkelt sin egen historie om hvordan det er å leve med hiv.

Med støtte fra et medisinfirma arrangerte Jens Peder en workshop i København i fjor. Med seg fikk han kunstneren Jo Dietrich som kreativ konsulent. Alle fikk tildelt et stort lerret, lerretet ble lagt på gulvet og de tegnet et omriss av seg selv på den hvite duken. Ved hjelp av farger, former, tekst og symboler skulle deltakerne billedgjøre hvem man er i fortid, nåtid og med visjoner om framtida.

– Det var viktig for meg, sier Jens Peder til Positiv, at prosjektet kunne henvende seg til alle hivpositive, og ikke bare de som var spesielt kreative. Derfor fikk ham med seg kunstneren Jo, som gjennom workshoppen har ansvaret for det malertekniske, slik at deltakerne ble trygge i arbeidet med lerret, maling og pensler. – Og forhåpentligvis fornøyd med arbeidet sitt, legger han til.

Nordisk prosjekt
Jens Peder ønsker å gjøre dette til et nordisk prosjekt, og på sensommeren i år var han og Jo klar for å møte en gruppe norske hivpositive i hovedstaden. I løpet av to helger svingte en liten gruppe hivpositive kvinner penselen og malte seg gjennom prosessen. Det ble svært vellykket skal vi tro både kursdeltakerne og instruktørene. – Dette var et kurs som bidro til å få bearbeidet tanker og opplevelser på en svært god måte, sier en av deltakerne til Positiv og legger til at erfaringsutvekslingen mellom deltakerne var veldig nyttig og at dette egnet seg for både nydiagnostiserte og ”gamle travere”.

– Dette er en terapiform som hjalp meg godt på vei inn i en ny verden av farger, former og indre ro, samt ga meg fokus på noe positivt i mestringen av hivdiagnosen, sier en annen deltaker.

Sårbare side
Kursinstruktørene, på sin side, bemerker at de møtte en gruppe sterke kvinner som etter kort tid våget å sette ord på sine sårbare sider og bruke begge egenskaper i arbeidet. – Det ble malt med både lyse og mørke farger, sier Jens Peder, og det skjer kun om deltakerne har mot til det.

Ved å delta på dette kan den enkelte få inspirasjon og ny energi til å leve videre med hiv. Dette utdypes også av enkelte av deltakerne. – Å få være sammen med andre i en kreativ sammenheng og snakke om ting jeg selv opplever som veldig belastende i min hverdag i mitt ”hemmelige liv” var veldig positivt, sier en av deltakerne til Positiv i etterkant av kurset.

Noen av arbeidene fra disse kursene vil HivNorge vise offentlig i ulike sammenhenger, og danskene kommer gjerne igjen til et nytt kurs neste vår, om mulig. Og han drømmer gjerne om en nordisk utstilling, mer verker fra alle nordiske land – et eller annet sted en eller annen gang.