MagicJohnson_bred

Magisk

Da Earvin ”Magic” Johnson i 1991 fortalte sine lagkamerater og verden for øvrig at han var hivpositiv møtte han motstand fra andre basketballspillere. De fryktet smitte om Johnson skadet seg og begynte å blø.

magicJohnson2
Ex-basketspiller Earvin "Magic" Johnson (53). Foto: Mario Anzuoni/NTB-Scanpix

Johnson erklærte at han trakk seg tilbake fra aktiv idrett og at han nå ville vie livet sitt til å bekjempe denne dødelige sykdommen.

Slik gikk det ikke. Allerede året etter var han med på det amerikanske ”Dream Team,” basket-landslaget som tok gull for USA under OL i Barcelona. Magic Johnsen er en av de mest feterte sportsstjernene USA har fostret. Han ledet laget sitt, The Los Angeles Lakers til fem seriemesterskap i USA og var altså dessuten med på det aller første Dream Team, herrelandslaget med profesjonelle stjernespillere fra den amerikanske basketserien.

Allerede som femtenåring fikk Johnson tilnavnet ”Magic” og det ble sittende fast ved ham til tross for den svært religiøse morens protester. Hun mente navnet var ”uhellig”. Johnson kom fra relativt enkle kår, faren jobbet på bilfabrikk og moren var vaktmester på en skole. Han hadde ni søsken. Og selv om han tidlig viste interesse for basketball og gjerne stilte på sportsplassen i hjembyen klokken halv åtte om morgenen for ”å trene”, selv om han ble tatt opp på Michigan State University på grunn av sine sportlige ferdigheter, så var det ikke basketballspiller han egentlig ville bli, men sportsjournalist og sportskommentator på TV. Det ble han og på sett og vis, det tok bare litt lenger tid…

For i mellomtiden kom en eventyrlig basketballkarriere. Den endte tilsynelatende brått i 1991 da Magic fortalte verden at han hadde testet positivt på hiv. Alle forventet at karrieren skulle ta slutt. Alle forventet at Johnson skulle sykne hen og dø. Da erklæringen kom 7. november opplyste basketstjernen samtidig at kona hans og deres ufødte barn ikke var smittet med viruset. Han hevdet selv at han ikke visste hvordan han ble smittet, men ryktene om at han var homofil, eller i det minste bifil begynte straks å svirre. Hiv var først og fremst forbundet med homofile i den tidens USA. Senere fortalte Johnson at smitten måtte stamme fra en eller flere av hans mange kvinnelige partnere i løpet av basketkarrieren.

Og selv om han trakk seg tilbake var karrieren på basketballbanen ikke over. Han gjorde et comeback som aktiv spiller igjen i sesongen 1995/96 før han nok en gang la opp. Men han har aldri forlatt sporten. Han har kjøpt seg inn som deleier i det gamle laget sitt og han har også jobbet som sportskommentator på TV. I 2002 ble han innlemmet i basketball Hall of Fame. Opp gjennom årene har han fått en rekke æresbevisninger.

Hvilken sensasjon det var i samtiden at Johnson gikk ut offentlig om sin hiv status får vi et visst innblikk i når vi vet at det amerikanske kringkastingsselskapet ESPN (Entertainment Sports Programming Network) kåret det at han kom ut av skapet som hivpositiv til det 7. mest minneverdige sportsøyeblikk i løpet av de siste 25 årene. Dette skjedde i 2004.

Det er vanskelig å overvurdere betydningen av Magic Johnsons åpenhet i hivpolitisk sammenheng. På et tidspunkt da en positiv hivtest fremdeles var en dødsdom sto han frem og viste med eget eksempel at det gikk an å leve med høy livskvalitet selv med en hivdiagnose. Både før og etter medisinene kom, har Johnson bevist at man kan være både en dyktig sportsutøver og en fremgangsrik forretningsmann til tross for at man lever med hiv. Slik sett har han vært en rollemodell for mange mennesker som lever med hiv, ikke minst den svarte befolkningen i USA. Av historiske årsaker er dette den gruppen i landet som er rammet hardest av epidemien.

Som hivaktivist har Johnson hatt stor betydning. Umiddelbart etter at han kom ut som hivpositiv, etablerte Magic sin egen stiftelse – The Magic Johnson Foundation. Formålet var å bidra til kampen mot sykdommen. Ikke minst har basketballstjernen sørget for å fremme tanken om at hiv kan ramme alle, sykdommen er ikke begrenset til homofile menn og stoffbrukere. Stiftelsen hans har naturlig nok også rettet arbeidet sitt mot sårbare grupper i den afrikansk-amerikanske befolkningen. Johnson har også lagt ned en betydelig innsats for å bekjempe diskriminering av folk som lever med hiv. Kanskje har innsatsen dabbet noe av med årene? Johnson har nemlig ikke unngått kritikk fra den hivpolitiske delen av befolkningen. De mener han ikke gjør nok for å begrense smitten og bekjempe diskrimineringen.

Han har imidlertid også tatt engasjementet sitt til et høyt politisk plan både internasjonalt og nasjonalt. Johnson har gjennom hele sin karriere vært en uttalt tilhenger av Det demokratiske partiet og partiets presidentkandidater, han har sittet i Den nasjonale kommisjonen mot hiv og aids – han forlot den riktignok etter bare noen måneder fordi han mente kommisjonen var for konservativ – og han har presentert hivsaken i De forente nasjoner.