aids2012-logo_bred

25 år for ikke å smitte

Nick Rhodes ble dømt til 25 års fengsel for å ha utsatt en sexpartner for hivsmitte og for ikke å ha fortalt partneren om sin hivstatus. Han brukte kondom, fulgte rådene for sikrere sex og ingen ble smittet. I tillegg må han registrere seg som seksualforbryter og får merkelappen ”sexoffender” på identitetspapirene sine.

Etter sterkt politisk press slapp Rhodes ut etter 1 års fengsel i en av de mest omtalte sakene rundt kriminalisering av hiv noensinne i USA. Men stigmaet som seksualforbryter slipper han ikke unna, og det gjør det noe bortimot umulig for ham å få seg jobb og forsørge seg selv. Det er et ekte stigma: Ordene ”sex offender” står med store bokstaver under fotoet på identitetskortet.

Rhodes var blant flere som fortalte sin historie på en pressekonferanse om kriminalisering av hiv under AIDS 2012 i Washington onsdag. Her kunne organisasjonen Sero legge frem foreløpige resultater fra en undersøkelse om hivpositives holdninger til kriminalisering og hva kriminalisering gjør med livene til hivpositive.

Først i verden
Undersøkelsen ble gjennomført over internett tidligere i år og 2076 personer som lever med hiv responderte. Det gjør det til den første undersøkelsen i sitt slag i verden.

Blant de mer oppsiktsvekkende, men kanskje ikke overraskende resultatene i undersøkelsen var at kriminalisering skremmer folk som har vært i risikosituasjoner fra å teste seg. En fjerdedel av respondentene sa for eksempel at de kjente en eller flere personer som ikke kom til å teste seg av frykt for å bli gjort til en forbryter på grunn av lovgivingen rundt kriminalisering av hivsmitte. Det er tryggere ikke å vite.

Halvparten av de hivpositive mente det var rimelig at man unngikk å teste seg for hiv, mens hele 41 prosent også synes det var rimelig å unngå behandling av samme grunn. Men det betyr også at de risikerer å fortsette å smitte andre, det betyr at de etter all sannsynlighet vil utvikle aids og dø alt for tidlig.

Gammel kunnskap
Nick Rhodes fortalte også på pressekonferansen om hvordan stigmaet som er knyttet til hiv, uvitenheten om smittefare og fordommene folk flest har mot hivposituve gjør hivpositive på tiltalebenken til tapere nesten før en rettssak har startet. Rettsvesenet i USA – som i Norge – sitter på gammel kunnskap, mange tror fremdeles en hivdiagnose er en dødsdom og legger i domspremissene at å utsette en person for hivsmitte er å regne som drapsforsøk. Dommene blir deretter, i Rhodes tilfelle altså 25 år. Og han er ikke den eneste som har fått en svært streng dom for ikke å ha informert en sexpartner om sin hivstatus i USA.

Da er det ikke til å undres over at 38 prosent av respondentene i Seros undersøkelse fortalte at de fryktet falske anklager. Man kan bare forestille seg hva en slik frykt gjør med livskvaliteten. Denne frykten blir ikke mindre av at mange hivpositive opplever lovene som uklare. Det skjønner rett og slett ikke hva loven krever fordi loven er uklar på dette området. Nesten halvparten av respondentene opplevde loven som uklar. Legger man til de 22 prosentene som bare opplevde lovteksten som delvis klar, kommer vi opp i nesten tre fjerdedeler av respondentene. Det hører med til historien at lovene kan variere ra stat til stat.

Begge har ansvar
Sero hadde også spurt om hva som skulle til for at en hivpositiv skulle informere partneren om sin status. Svarene handlet om ønsker om å være ærlig, ønsket om ikke å skade andre, ønske om å beskytte partneren, fordi det føles som det eneste riktige, fordi de ønsket å bygge et forhold basert på ærlighet og så videre. Det var altså ikke trusselen om fengselstraff som avstedkom ærlighet og beskyttelse. Mer enn åtti prosent mente dessuten at begge partnerne hadde et ansvar for å beskytte seg selv og sin partner.

Konferansen AIDS 2012 har i stor grad handlet om at vi kan nå målet om null nye infeksjoner dersom forholdene legges til rette for det. Det er realistisk, rent vitenskapelig vet vi nok til å kunne klare det, dersom alle grupper inkluderes i kampen for å nå dette målet. Kriminalisering ekskluderer hivpositive, hindrer dem i å teste seg og fratar dem retten til å leve normalt. I tillegg er det stor sannsynlighet for at de fortsetter å smitte andre så lenge de ikke vet.

Seros undersøkelsen viser at det er ikke nok med vitenskaplige fakta, det gjenstår også store stykker politisk arbeid før målene kan nås overalt hvor det finnes kriminalisering.

Flere artikler fra AIDS2012 i Washington.