park

Alarmerende utvikling

Forskere, medisinere og aktivister er enige. Hiv-situasjonen i Europa og Sentral-Asia er på vei ut av kontroll. Verst er det i Øst-Europa og Sentral-Asia, men utviklingen i Vest-Europa er også negativ.

logo_hivineurope

Dette kom frem på en EU-støttet konferanse i København tidligere denne uken om HIV in Europe. Hovedvekten av programmet lå på hvordan få til tidlig testing og tidlig behandling. Sentralt er det også å få ned mørketallene og gjøre noe med forholdene som forårsaker at folk lar være å teste seg. Tanken er at de som kjenner sin status, som får rådgivning og som er på medisinsk behandling i mindre grad vil smitte andre.

Dermed ble det også et stort fokus på barrierene for å oppnå dette, blant annet kriminalisering, stigmatisering og manglende politisk vilje til å se realitetene i øynene og gjøre noe med dem.

Et felles løft
Den fungerende danske helseministeren, Pia Olsen Dyhr, sa klart i fra om dette i sin hilsningstale til konferansen: — Vi må fjerne alle juridiske og praktiske hindre som står i veien for tidlig diagnostisering og tilgang til behandling. Og dette må være et felles europeisk og et felles globalt løft!

Utgangspunktet for argumentasjonen er at en tidlig hivdiagnose og tidlig behandling ikke bare reduserer dødstallene, en slik handling vil også begrense epidemien og være kostnadseffektiv fordi folk holder seg friske og er aktive i arbeidslivet lenger.

En rekke av de østeuropeiske innleggene presenterte fakta som viser at denne tankegangen undergraves i en rekke av de østeuropeiske landene. Det er også her antallet nydiagnostiserte stiger mest.

Stigma, diskriminering og kriminalisering
Lederen for Unaids regionale kontor i Moskva, Jean-Elie Malkin, sa rett ut at Unaids hadde et svært dårlig forhold til russiske helsemyndigheter, som han anklaget for ikke å ha noen politikk på dette området i det hele tatt. Blant annet pekte Malkin og flere andre innledere på det faktum at skadebegrensende strategier, med for eksempel metadonbehandling, er forbudt i Russland. Flere innledere hevdet også at russiske myndigheter ikke testet risikogrupper, som for eksempel menn som har sex med menn, og at det er stor fare for at deres bilde av epidemien og det som driver den ikke er korrekt.

Stigma, diskriminering og kriminalisering av risikogrupper ble også fremhevet som en av årsakene til at hivtallene vokser i Øst-Europa. Innledere fra Estland og Hviterussland, kunne for eksempel fortelle at vold eller trusler om vold forekom ofte i forhold til hivpositive. De opplever også at fordommene råder i helsevesenet og at taushetsplikten ofte brytes. Kanskje enda verre var det at hivpositive ble rådet til ikke å få barn og mange ble også presset eller tvunget til å la seg sterilisere av helsevesenet.

I utakt med virkeligheten
Den hviterussiske konferansedelegaten Lena Grigorieva fortalte ganske lakonisk at myndighetene i Europas siste diktatur ikke likte tallene hun presenterte. – Men i stedet for å gå aktivt inn og gjøre noe med forholdene, slår de ganske enkelt fast at forskningen vår er feil, og at det ikke er behov for å gjøre noe, sa hun.

Flere av de andre konferansedeltagerne betraktet disse opplysningene som ”sjokkerende.” ikke minst rammet mye av denne kritikken Estland som EU-land. Med sitt medlemskap i EU har landet forpliktet seg til å overholde visse standarder for menneskerettigheter. I virkeligheten kan det se ut som om disse standardene ikke gjelder for hivpositive.

Det viser seg også at store grupper av hivpositive faller utenfor behandlingsapparatet. En av årsakene til dette var at behandlerne ikke har noe å tilby. Bare om lag 20 prosent av alle som trenger medisinsk behandling, for eksempel i Ukraina, har tilgang til antiretroviral behandling. Dette opplyste Ihor Perehinets, fra Verdens Helseorganisasjons (WHO) kontor i Ukraina.

— Når man ikke har noe å tilby og diskriminerende holdninger kommer til syne både blant helsearbeiderne og den generelle befolkningen, så er det ikke rart om hivpositive velger å skjule seg og avstå fra kontakt med behandlingsapparatet, sa Perehinets.

Dermed er det grobunn for spredning av hiv.

Økonomi
Også finanskrisen ble kommentert i hivpolitisk og hivforebyggende sammenheng. Heller ikke her er utsiktene lyse for de østeuropeiske landene. Med reduserte budsjetter og mindre penger til behandling og hivforebygging, så konferansedeltagerne for seg et stort problem i de østeuropeiske landene: Det vil ikke være penger nok til å kjøpe antiretrovirale medisiner og man risikerer at lagrene vil gå tomme med jevne mellomrom. Et verre scenario kan knapt tenkes i hivforebyggende sammenheng. Om lagrene går tomme, vil pasientene få opphold i behandlingen og viruset kan få tid til å utvikle resistens.

Dermed står Europa overfor en mye større utfordring enn vi burde ha hatt. Men hvem skal betale?