ungdomsex_bred

Mørketall en europeisk utfordring

Sent diagnostiserte og udiagnostiserte hivpositive står som kanskje den aller fremste hivutfordringen i Europa, ifølge både eksperter og sivilsamfunnsaktivister på HIV in Europe-konferansen i København.

logo_hivineurope

Det var også stor enighet om at problemet kan la seg løse, men til det trengs politisk og økonomisk vilje, og den finnes det lite av for tiden.

Det ble presentert en rekke forskningsresultater for å underbygge denne påstanden. Joanne Reekie, epidemiologisk forsker ved London Global University, kunne for eksempel legge frem tall fra en studie fra 35 europeiske land hvor over 270.000 hivpositive hadde deltatt.

Av dem som kom til behandling hadde 52 prosent CD4-tall på under 350, som regnes som definisjonen på sent diagnostiserte. Av disse fikk 61 prosent diagnosen ”langt fremskreden sykdom”.

Noe av det kanskje mest interessante med tallmaterialet Reekie la frem var at sannsynligheten for at heterofile menn ville diagnostiseres sent var dobbelt så stor som for menn som har sex med menn. Det er også en tendens til at stadig flere msm diagnostiseres tidlig.

Keith Radcliffe fra The International Union against Sexually Transmitted Infections kunne legge frem lignende tall. Han hevdet at mer enn 50 prosent av alle diagnostiserte blir diagnostisert først etter at de burde ha begynt på ARV-behandling.

Ard van Sighem, seniorforsker ved Nederlands Senter for registrering og overvåking av hivpositive mente at så mange som en million mennesker i Europa kunne leve med hiv uten å være klar over sin status.

Behandling
Og jo raskere man kommer i behandling, jo lenger lever man. Franske Karen Champenois la frem tall som viste at dødeligheten blant dem som kommer for sent i gang med behandlingen er seks ganger høyere enn blant dem som starter tidlig.

For sen diagnostisering er en av de viktigste årsakene til at tallene på nysmitte øker i hele Europa, inkludert Norge. Får man kontroll over mørketallene vil mye være vunnet.

Konferansedeltagerne pekte selvsagt på det de fleste vet, nemlig at tidlig test og tidlig diagnostisering har stor betydning for å begrense spredningen av hiv. Tidlig testing vil gi den hivpositive en grunn til å beskytte seg selv og andre, han eller hun vil komme tidligere i behandling som igjen vil redusere risikoen for videre smittespredning, som igjen vil bidra til å redusere antall nysmittede og dermed spare enkeltindivider og samfunnet for både lidelser og penger.

Årsakene til for sen diagnostisering
Dermed ble det også et poeng for konferansen å peke på årsakene til at så mange lever for lenge med hiv uten å være klar over sin status og ta de nødvendige forholdsregler.

Igjen ble det pekt på en rekke forhold som er kjent for dem som driver med hivpolitisk arbeid: Kriminalisering, diskriminering og stigmatisering hindrer folk i å teste seg. Det er et problem at en del av diskrimineringen kommer fra dem som skulle være hivpositives fremste allierte, nemlig helsearbeiderne. Marginalisering av nøkkelgrupper spiller også en viss rolle, men mer i øst enn i vest.

Helsevesenets svakheter
Flere av innlederne pekte imidlertid også på at helsevesenet ikke fungerte godt nok. En rekke innlegg fra den vestlige delen av Europa pekte på at langt flere burde testes – enkelte gikk sågar så langt som til å si at testing burde kunne skje på bekostning av rådgivning – og at hivtesten burde alminneliggjøres i langt høyere grad enn det som er tilfelle i dag. Allmennpraktiskere og sykepleiere burde tilby testen oftere. Keith Radcliffe satt på materiale som fortalte at de fleste var villige til å la seg teste dersom testen ble tilbudt dem på riktig måte.

— Dersom alle får tilbud, vil heller ikke noen gruppe kunne føle seg stigmatisert, sa han blant annet. Men han understreket også at mange allmennpraktikere og sykepleiere kviet seg for å tilby testen.

— De vil ikke grave i folks seksualliv, sa han, — de spør ikke om folk tilhører noen av nøkkelgruppene, og de mangler kunnskap om symptomer på smitte og hivifeksjonens forløp.

Hivtestens betydning
Andre deltagere hadde sett på ulike testformer og det hersket en viss enighet om at hurtigtester, tester som kunne gi sikre resultater i løpet av en time eller to var helt avgjørende om man skal få opp testaktiviteten. Enkelte pekte også på at en hivpositivs primærinfeksjon burde fanges opp og følges opp bedre, og at en rekke nye hivtilfeller kunne oppdages tidlig dersom man hadde større fokus på primærinfeksjonen. Dette fordrer bedre tester og bedre kunnskap i helsevesenet om hvordan en primærinfeksjon arter seg.

Bedre og hurtigere tester og et økt kunnskapsnivå blant helsearbeiderne blir derfor viktige tiltak for å redusere tallene på nysmitte i årene som kommer. Naturligvis i tillegg til kampen mot repressive tiltak som kriminalisering.

Konferansen endte imidlertid i en ikke alt for optimistisk tone fordi det ble erkjent at den politiske viljen til å ta tak i disse utfordringene ikke er stor, ikke en gang i økonomiske oppgangstider. Og enda verre er det nå i disse økonomiske nedgangstider.

Den britiske professoren Brian Gazzard sa noe ironisk at en av konferansens viktigste oppgaver derfor ville være å formulere et sett med krav som var så enkle i sine visjoner at selv politikere forstår at nå må vi handle før det er for sent!