Pridehousedebatt
Debattpanelet: Gunnar Hasle, lege og styremedlem i Nordstrand Miljøpartiet De Grønne, Walter Heidkampf, prosjektleder i Helseutvalget, Ragnar Kværness, psykolog og fast spaltist i HivNorges fagblad Positiv, Espen Ophaug stortingskandidat, bystyrerepresentant og hovedstyremedlem i Oslo Venstre, Tord Dale, tidligere politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet (AP) og Ola Kvisgaard, Oslo bystyre, leder av Helse- og sosialfraksjonen (H).

Høy temperatur om moral

Temperaturen ble høy da fagpersoner og representanter fra flere partier søndag 23. juni møttes til debatt på Litteraturhuset om hvorvidt hivpositive har en moralsk plikt til å fortelle seksualpartnere om hivdiagnosen.

I panelet satt Ragnar Kværness, psykolog og fast spaltist i HivNorges fagblad Positiv, Walter Heidkampf, prosjektleder i Helseutvalget, Ola Kvisgaard, Oslo bystyre, leder av Helse- og sosialfraksjonen (H), Espen Ophaug stortingskandidat, bystyrerepresentant og hovedstyremedlem i Oslo Venstre, Gunnar Hasle, lege og styremedlem i Nordstrand Miljøpartiet De Grønne og Tord Dale, tidligere politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet (AP).

Arne Walderhaug
Konstituert generalsekretær i HivNorge, Arne Walderhaug

Konstituert generalsekretær i HivNorge Arne Walderhaug satte rammene for debatten. — Hivpositive har ingen juridisk plikt til å informere om diagnosen, men har man en moralsk plikt, spurte han panelet.

Hasle fra Miljøpartiet De grønne svarte et entydig ja på spørsmålet, og ble møtt med motstand fra flere av debattantene. Dale fra (AP) var delvis enig: — Nøkkelen til å få bukt med hivepidemien er åpenhet. Selv om det ikke skal være en moralsk plikt, bør vi som politikere fremme åpenhet. Den som sitter med kunnskap om diagnosen har et ansvar for å opplyse. Det er ikke gjennom hemmelighold vi bekjemper hiv og fordommer, men gjennom åpenhet, understreket han.

Hasle fulgte opp med å si at homofile har mye å lære fra rusbrukere, da disse har en bedre moral når det gjelder å forebygge spredningen av hiv. Hasles erfaring som lege er at rusbrukere er livredde for å smitte noen, og at det gjelder mange homofile også. Men han understreket at det finnes umoralske homofile, samt at interesseorganisasjonene også er umoralske når det kommer til dette temaet.

Ophaug fra Venstre påpekte at spørsmålsstillingen om moralsk ansvar leder debatten på ville veier. — Du har selv et ansvar for å beskytte deg. Jeg reagerer ganske kraftig på uttalelsene fra De grønne som mener at msm hivpositive er umoralske. Jeg kjenner mange som er livredde for å smitte andre, og ender opp med å ikke ha sex. De aller fleste smittetilfellene skjer mellom to personer som ikke kjenner status. Testing, testing testing! – i tillegg til kondom er det den viktigste forebyggingsstrategien vi har.

Kvisgaard (H) reagerte på at man skal ha et større ansvar ved kjent status. — Sex skal være frivillig og man har et gjensidig ansvar, sa han. Men når man er ung, har liten kompetanse og kanskje i tillegg er ruset, kan det være fort gjort å bli smittet. Kondom blir spesielt viktig når man ikke kjenner til stauts.

Kvisgaard understreket at fokuset til Oslo kommune er å øke testfrekvensen, samt få større fokus på kondombruk i helsetjenesten i skolen.

Heidkampf presenterte Helseutvalgets syn om at det er hver og ens eget ansvar å beskytte seg selv. Helseutvalget mener at det ikke skal være noe moralsk plikt å opplyse. Heidkampf kalte det hele for en moralpanikk som kommer fra politikere og hivnegative. Isteden endret han spørsmålsstillingen: — Er jeg umoralsk om jeg ikke forteller? Har jeg mindre verdi?

Heidkampf fulgte opp med å understreke at åpenhet er viktig, men at det kan være vanskelig i forskjellige situasjoner. — Det er lett å gjøre den hivpositive til god eller dårlig. Jeg er ikke god eller dårlig, men alle kan gjøre ”uheldige” handlinger. Vi ønsker gjennom vårt testetilbud ”Sjekkpunkt” å nå ut til de om har mye sex, ruser seg, drikker alkohol, har usikker sex og en uavklart seksualitet. På denne måten vil vi bidra til å få tallene ned.

Psykolog Kværness understreket at åpenhet er et veldig godt prinsipp, hvis det blir forvaltet godt. Man har kanskje en slags plikt, men moralske signaler er uheldig. Han frykter at hvis det blir veldig moralsk pålagt, så kan det føre til at færre tester seg og at færre får behandling. — Det er ønskelig å legge til rette for åpenhet, men at det ikke er den ene parts ansvar. Moralisme er ikke veien å gå, avsluttet han.