2277_1-1

Må gi kjærligheten en sjanse

For overlege Arild Mæland ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus Ullevål er utgangspunktet for legegjerningen at han skal hjelpe folk til å få bedre livskvalitet.

For ham betyr det også å hjelpe mennesker som lever med hiv til å kunne leve de livene de ønsker seg med diagnosen hivpositiv.

Overlege Arild Mæland.

– Det betyr blant annet at jeg skal kunne bidra til å fjerne engstelse hos hivpositive og deres hivnegative partnere i forhold til smitterisiko og, for dem som ønsker det, støtte dem i bestrebelsene etter å få barn etter naturmetoden. Når vi sitter på kunnskap som kan bidra til å fjerne angst og bedre livskvalitet, ja, da bør det være en del av vår gjerning som helsearbeidere å bruke denne kunnskapen, slår Mæland fast.

Det han sikter til er den Føderale sveitsiske kommisjonen for hiv og aids som i januar 2008 slo fast at for en hivpositiv som er under vellykket behandling med antiretrovirale medisiner og har en ikke målbar viurusmengde i blodet, går til kontroll hvert halvår og ikke er smittet av andre seksuelt overførbare infeksjoner, så er sjansene for å smitte andre, svært små, tilnærmet lik null.

– Kommisjonens uttalelse forelå først på fransk, derfor tok det litt tid før uttalelsen ble gjort kjent over resten av verden. Men det viktige her, sier Mæland, er at vi nå, etter fem år kan slå fast at sveitserne har hatt rett. Det er siden uttalelsen forelå, ikke rapportert noen tilfeller der den hivpositive partneren i såkalte serodiskordante par har smittet sin negative partner.

Tvert imot kan Mæland vise til undersøkelser som støtter sveitsernes uttalelser, blant annet den såkalte 052-studien. Denne undersøkelsen overbeviste den vitenskapelige verdenen om at ARV-medisinene ikke bare kan behandle hivinfeksjon, men også forebygge videre hivsmitte. Undersøkelsen ble gjennomført av det amerikanske Nasjonale instituttet for allergier og smittsomme sykdommer, og ble i 2011 kåret som ”årets vitenskapelige gjennombrudd” i det vitenskapelige magasinet Science. Mæland mener derfor han har god vitenskapelig dekning for det han sier, og rister litt på hodet av mer forsiktige, konservative og avventende kolleger. Han synes det er et tankekors at vi sier at kondom er det eneste saliggjørende når vi vet hvor vanskelig det er å ta det i bruk for mange. – Nå har vi et virkemiddel som er like bra, mener Mæland og legger til: Både på individnivå og samfunnsnivå.

Overlegen frykter at dersom et par hele tiden må leve med angst for smitte, så vil det over tid undergrave parforholdet og kjærligheten vil gå i stykker. Den sveisiske uttalelsen og undersøkelsene som har kommet i kjølvannet av den, gir legene et redskap til å dempe og kanskje helt fjerne angsten. Dermed gir de kjærligheten en større sjanse.

– Forutsetningen er naturligvis at partneren til den hivpositive er fullt ut informert og forstår implikasjonene av hva han eller hun er med på, sier Mæland som mer enn gjerne inviterer partnerne med på rådgivning på hans kontor på universitetssykehuset. Han mener det i slike parforhold kan være unødvendig med kondom så lenge den som ikke er smittet aksepterer det.

Dette synspunktet åpner for å få barn etter naturmetoden, og Mæland oppfordrer heterofile, hivdiskordante par som ønsker seg barn til å snakke med sin lege om dette. Forutsetningen er naturligvis at den hivpositive i parforholdet er under vellykket behandling.

At dette kan være i strid med gjeldende norsk strafferett er Mæland godt klar over. Men han hevder klart og tydelig at rettsvesenet, advokatene og dommerne må forholde seg til medisinske fremskritt og kaller lovanvendelsen i mange saker som angår mulig hivsmitte her i landet for ”middelaldersk”. Jo, overlegen mener det skal være straffbart å smitte andre med overlegg og hensikt, men for ekteskapslignende forhold eller tidligere ekteskapslignende forhold, bør også juristene kunne ta inn over seg medisinske realiteter.

Mæland understreker at han først og fremst snakker om folk som lever i parforhold. Enkeltmennesker som har mange ulike seksualpartnere bør fortsatt beskytte seg, ikke bare i forhold til hiv, men også fordi problemene rundt andre seksuelt overførbare infeksjoner fortsatt ikke er løst.

Om hivpositive kvinner i fertil alder sier han at de bør begynne på ARV-behandling så tidlig som mulig. Får de seg en kjæreste, kan de leve mest mulig normalt. – Det viser seg at for mange kvinner kommer ønsket om å få barn først etter at de har blitt gravide, sier han med et smil. – En vellykket ARV-behandling gir dem mulighet til å leve et normalt liv, stadig vekk forutsatt at partneren er informert og har hatt det siste ordet i saken. Da kan de også bli gravide, sier han og legger til at så lenge behandlingen fortsetter så er risikoen for å smitte barnet mikroskopiske.

– Vi kan ikke si at risikoen er lik null, slår han fast, men det er svært usannsynlig at en mor smitter sitt barn med de behandlingsmulighetene vi har i Norge i dag. Uansett hiv eller ikke, så er mulighetene til stede for at en hvilken som helst kvinne kan føde et barn med en sykdom. Vi slutter ikke å oppfordre unge til å få barn av den grunn. Hvorfor skulle hiv være annerledes?

Med sin legegjerning er Mæland med på å normalisere hiv. Det kan også få følger for stigmatiseringen og diskrimineringen av mennesker som lever med hiv.