Lois Chingandu
Lois Chingandu, daglig leder for AfAIDS i Zimbabwe

Kunnskap er nøkkelen

Norske Norad og svenske Sida feirer tiårsjubileum for samarbeid om forebygging av hiv, seksuelle og reproduktive rettigheter og seksuelle minoriteter på regionalt hold i Afrika sør for Sahara. I all hovedsak dreier det seg om land i det østlige og sørlige Afrika, og det er flere gode nyheter: Myndighetene i de to landene har bestemt seg for at samarbeidet skal fortsette, i det minste i noen år til og arbeidet bærer frukter: Det er mindre nysmitte, mer behandling og færre aidsrelaterte dødsfall i regionen.

Lois Chingandu
Lois Chingandu, daglig leder for AfAIDS i Zimbabwe

Jubileet og det fortsatte samarbeidet ble markert denne uken blant annet med et seminar om situasjonen i regionen i dag.

Sheila Tlou, tidligere helseminister i Botswana og nåværende leder for UNAIDS regionale støtteteam for det østlige og sørlige Afrika kalte samarbeidet for «best practice» og viste også til hvordan nysmitten går ned over store deler av Afrika:

I Sør-Afrika har nysmitten gått ned med 41 prosent, i Botswana med 71 prosent, Zimbabwe med 50 prosent og slik fortsetter det gjennom det meste av regionen. Det er noen unntak, blant annet i Uganda hvor tallene for nysmitte har gåttoppmed 21 prosent. — Det skyldes, sa Tlou, — ikke minst at myndighetene hadde gått inn for å promotere seksuell avholdenhet fremfor kondombruk etter påtrykk fra den amerikanske bistandsorganisasjonen Pepfar.

Zimbabwe
Etter seminaret tok vi tak i Lois Chingandu som er daglig leder for AfAIDS i Zimbabwe for å høre hvordan hennes organisasjon jobber for å forebygge hiv og hvilke prinsipper de bygger på.

— Kunnskap er nøkkelen, sier Chingandu, men det handler ikke bare om kunnskap om hvordan man skal beskytte seg mot hiv og aids, men også kunnskap om hvilke rettigheter man har som menneske og mer generell kunnskap om samfunnet man lever i, samt kunnskap man trenger for å skaffe seg jobb og et utkomme.

AfAIDS konsentrerer seg ført å fremst om unge jenter og kvinner. Dette er de mest utsatte gruppene i det sørlige Afrika og det handler om å bevisstgjøre dem på rettigheter, bevisstgjøre dem på å sørge for egen utdannelse, og å bevisstgjøre dem på hvilke krefter de står overfor i de ulike afrikanske samfunnene. Her kan konservative familiemønstre spille en rolle, lovgivningen kan være urettferdig og undertrykkende, for eksempel overfor lhbt-befolkningen og fattigdom kan utgjøre et problem. Det ser vi for eksempel om en jente er blitt seksuelt misbrukt, men presses til ikke å anmelde forholdet fordi overgriperen er den eneste i familien som har en inntekt. Dermed må kvinnene leve med sine overgripere. Det fører til redsel og avmakt.  

Menneskerettighetsbrigader
Chingandu innrømmer at fokuset på jenter er en politikk som kan gjøre unge gutter og menn til fiender, men sier at dette også handler om kapasitet. Dessuten organiserer AfAIDS også menneskerettighetsbrigader for både gutter og jenter mellom 10 og 24 år. – Det er for at forståelsen av menneskerettigheter skal slå rot fra en ung alder, sier hun.

Disse brigadene fungerer også som et støttenettverk for ungdommene for å klare å ivareta sine rettigheter mot de konservative, patriarkalske samfunnsordningene, for eksempel gjennom å bistå ungdommer som ønsker å anmelde overgrep.

Samfunnets muligheter
Et av de mest spennende punktene Chngandu tar opp handler om at de afrikanske samfunnene ofte selv har en iboende evne til å skape egne løsninger på utfordringene. Tradisjonelle ledere blir for eksempel ofte sett på som en svært konservativ gruppe som opprettholder undertrykkende strukturer. Men selv disse lederne kan bearbeides.

— Vi samlet tradisjonelle ledere fra ulike regioner i vårt område, forteller Chingandu, — og forklarte dem at dette med hiv og aids drepte samfunnene deres på grunn av ulike forhold og konservative holdninger og at det var opp til dem å ta tak i det og gjøre noe med det. Vi tilbød vår assistanse og mange av dem tok utfordringen. Det fører til at tallene på nysmitte går ned.

Selv den religiøse sektoren kan bli en alliert, hevder hun, om man bare tar løsningene ut til der folk befinner seg.

— Hiv og aids må integreres med samfunnets øvrige utfordringer og ressurser, sier hun og legger vekt på at det er helt avgjørende å få med ungdom i arbeidet.  – Det er de som står for fremtiden sier hun og legger til med et smil at verden og kanskje spesielt den afrikanske verden, må slutte å «se verden gjennom penisens øyne», man må innse at det også finnes alternativer til den heteronormative modellen. Har man først klart det, har man samtidig kommet langt også i det hivforebyggende arbeidet for da har man synliggjort og må finne løsninger på en rekke andre utfordringer som følger med patriarkatet og heteronormativiteten.