papirløse

Hivforebygging blant papirløse

Det er et mareritt-scenario: en utemmet hivepidemi blant landets mer enn 18 000 papirløse og ulovlige innvandrere. Det øker muligheten for at hiv skulle spre seg til den alminnelige befolkningen fordi enkelte av disse menneskene utnyttes, også seksuelt. Helsesenteret for papirløse i Oslo er en kraft som kan motvirke en slik utvikling.

Ikke det at virksomhetsleder Frode Eick ved Helsesenteret, som er et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Bymisjon i Oslo og Røde Kors, tror det er noen umiddelbar fare, men det store problemet er at viikke vet, sier han, vi mangler kunnskap om hivsituasjonen blant papirløse.

–Det er store mørketall med hensyn til hiv i denne gruppa. Vi vet rett og slett ikke nok om hvordan situasjonen faktisk er. Det er jo et faktum at en rekke av menneskene i denne gruppa stammer fra høyendemiske land eller land som mangler statistikk for hivprevalens.

– Det er også en stor utfordring at denne gruppa er svært mangfoldig, etnisk så vel som kunnskapsmessig. Her finner vi alt fra leger til analfabeter, slår han fast.

Eick ser et økende behov for helsetjenester blant papirløse immigranter. Dette er mennesker som har fått avslag på sine asylsøknader, mennesker på flukt fra krig, konflikt og overgrep og såkalte «ureturnerbare». Antallet mennesker som oppsøker senteret for hjelp har steget hvert år siden oppstarten i 2009. I 2012 hadde senteret 923 pasienter, i fjor 1051.

– Folkene kommer hit med de samme plagene som folk flest har, sier Eick og understreker at Helsesenteret ikke først og fremst er et hivforebyggende tiltak, men ser dette som en nødvendig del av sin virksomhet. Gruppen er svært utsatt og en hivdiagnose vil gjøre tilværelsen enda vanskeligere. – De vil få enda et problem å stri med, sier Eick. Sekundært synes Eick at hivforebygging i denne gruppen også er et klokt folkehelsetiltak fordi det er et bidrag til å forebygge hiv i den generelle befolkningen.

Faren er reell slik Eick ser det, til tross for at Helsesenteret i fjor gjennomførte over 100 hurtigtester for hiv uten at noen testet positivt. På den annen side har senteret mellom 30 og 40 pasienter som lever med hiv, men de fleste av dem var klar over sin status før de kom til Norge. – Paradoksalt nok har disse pasientene flere rettigheter enn hivnegative papirløse. De har nemlig krav på både behandling og medisiner.

– Men det er for eksempel viktig å sørge for at papirløse hivpositive forstår sin situasjon og får den nødvendige kunnskapen om hvordan unngå å smitte andre, og også kommer til behandling, sier Eick. – Medisinsk behandling av hivpositive er jo også et forebyggende tiltak. Retten til behandling og medisinering er derfor en helt nødvendig rettighet de har.

– Og det er viktig å forebygge smitte. Det er helt avgjørende at hver enkelt vet hvordan han eller hun kan beskytte seg mot smitte og er klar over hvordan viruset smitter. Eick understreker at papirløse er i en veldig sårbar situasjon: – Denne gruppa er i kontakt med folk som gir dem svart arbeid, utnytter dem gjennom salg av seksuelle tjenester og lignende. Gjenytelsene for mye av denne «hjelpen» kan ofte være sex.

Helsesenteret for papirløse mottar derfor midler fra Helsedirektoratet til et hivprosjekt for å drive informasjon, forebygge nysmitte og følge opp allerede positive best mulig. En del av tilbudet er også å tilby hurtigtest slik at flest mulig skal være klar over sin status.

– Alt dette gjør vi, sier Eick. Men han understreker også at Helsesenteret kan være et stabilt punkt i livet til mennesker som har en kaotisk hverdag fylt av frykt for utkastelse og bekymringer for hvordan man skal overleve fra den ene dagen til den neste. – I denne sammenhengen kan vi gi dem noen mestringsstrategier og kanskje bidra til å bedre livskvaliteten litt. Det vil også få positive konsekvenser for helsen, sier Eick, som understreker at han er glad for at den hjelpen de tilbyr fremdeles er fullt lovlig.