lerato_bred

Et vendepunkt i livet

Lerato Khalani er 49 år. På grunn av hiv og aids har han mistet både kone og datter og lever selv med viruset, i likhet med mellom fem og seks millioner andre sørafrikanere.

Lerato kommer fra townshippet Tsakane utenfor Johannesburg. Han mener selv at hans situasjon skyldes at han levde ganske vilt da han var yngre. Han manglet informasjon og hadde aldri noen opplevelse av at hiv og aids hadde noe med ham å gjøre.

Kanskje ikke så underlig når presidenten i landet bestred at hiv kunne føre til aids og når helseministeren mente at søtpotet, rødbeter og hvitløk var en mer effektiv behandling enn antiretrovirale medikamenter.

– Det begynte i 1995, forteller Lerato. Jeg jobbet som elektronisk tekniker i et travelt verksted i småbyen Brakpan ikke langt fra Tsakane. Jeg reparerte tv-er, fjernkontroller, dvd-spillere, pc-er og lignende.

– Daglig leder klagde på at jeg hadde en kraftig hoste og var mye syk. Jeg hadde stort fravær, svettetokter om natta og ble raskt sliten.

Bare forkjølet
Til tross for klare symptomer på en hivinfeksjon og både en kone og en mor som nærmest bønnfalte Lerato om å dra på sykehuset og sjekke helsen, så nektet han. «Jeg er bare forkjølet», hevdet han, «det går snart over». Det gikk ikke over. Etter en måned med mange sykdomsperioder, tok Lerato endelig til fornuften og fikk helsen undersøkt. – Jeg tok den ene testen etter den andre, ble på sykehuset i tre uker, men ingen av testene ga noen indikasjoner på hva dette kunne være.

– Vi bestemte oss til slutt for å ta en hivtest, forteller Lerato. Han husker enda legens ord ordrett: «Jeg beklager Mr. Kahlani, men du har aids!» Ikke hiv. Aids! Det eneste legen kunne gjøre var å be meg ringe en prest, siden ingen trodde at jeg kom til å leve lenge.

– Det føltes som livet mitt hadde satt bråbremsene på. De skrek! Det ble et vendepunkt i livet mitt. Kona mi var gravid. Hun aborterte fem måneder inn i svangerskapet. Jeg ble bare fortalt at jeg ikke burde ha sex, men fikk ikke vite noe som helst om sikrere sex eller hvordan jeg kunne beskytte meg.

Klippekort hos sexarbeiderne
Lerato tror han pådro seg hiv som han sier, gjennom å være «vill og gal». Jeg var en fyllik og hadde nærmest klippekort hos sexarbeiderne. Gikk jeg ut en kveld hadde jeg alltid sex med en eller flere av dem. Jentene i townshippet hadde alltid fortalt meg at jeg var for stygg til å få meg kjæreste. Derfor ble det mange sexarbeidere. Da jeg fikk jobb, begynte jeg å drikke mye. Penger og alkohol skaffet meg kontakt med mange sexarbeidere. Jeg trakk det hele ganske langt, så langt at den av sexarbeiderne jeg hadde mest kontakt med flyttet inn hos meg. Jeg var uansett hennes beste kunde. Til slutt giftet vi oss!

Kona til Lerato kom fra Alexandra, et av de mest beryktete townshippene i Johannesburg-området. – Men da vi giftet oss forandret livet seg. Jeg sluttet med alkohol, og hun sluttet å jobbe med å selge seksuelle tjenester. Men vi sluttet ikke med ubeskyttet sex. Jeg ville ikke, og hun var altfor redd til å kreve at jeg brukte beskyttelse. Hun hadde rett i at jeg ville trodd at dersom hun ba om det, så var det en innrømmelse av at hun hadde sex med andre. Hun ville ikke ta den risikoen.

Det er først etter at han selv fikk stilt diagnosen at han skjønner nødvendighetene av å beskytte seg selv og andre. For da han ble enkemann begynte han også å forstå at han måtte opptre ansvarlig og søkte informasjon gjennom ulike støttegrupper.

Hundrevis døde daglig
I 1998 ble Lerato far. Han og kona fikk en datter. Men jenta døde i farens armer etter 14 måneder. Fem måneder etter begravelsen begynte kona å skrante. Hun ble lagt inn på sykehus, fikk diagnosen aids. Hun kom ikke til å leve lenge var beskjeden hun fikk.  Hun hadde også utviklet tuberkulose og ble sendt på et tuberkulosesykehus. Men hun fikk ikke noen antiretroviral behandling. I denne perioden døde hundrevis av mennesker daglig i Sør-Afrika fordi myndighetene ikke trodde på antiretrovirale medikamenter. Dette var så ille at flere hivpolitiske organisasjoner har tatt til orde for å stille daværende president Thabo Mbeki for retten, anklaget for folkemord.

Det var først da Jacob Zuma ble president i Sør-Afrika at man fikk fart på distribusjonen av medisin. Målet er at alle som trenger det skal få medisiner innen utgangen av neste år, men landet står overfor noen logistiske problemer. Den nye regjeringen har imidlertid også satset på bedre informasjon i tillegg til å få medisinene ut til folk flest. Resultatet er et dramatisk fall i dødstallene og også et dramatisk fall i antallet nye infeksjoner, ikke minst i de mest utsatte gruppene. Men for kona til Lerato var det for sent.

Hemmelig
De to forsøkte å holde hivdiagnosen hemmelig, men naboene ertet henne. Hun var blitt så tynn at de sa hun så ut som om hun hadde aids. – Da en av sykepleierne som hadde tilsyn med Lerato begynte å snakke om dem og brøt taushetsplikten, så var katta ute av sekken.

– Overalt gikk sladderen. Bortsett fra moren, ville familien hennes ikke ha mer med henne å gjøre, forteller Lerato. Kona ble sendt på sykehus, men døde i 2002.

Lerato forsøkte å ta saken i sine egne hender og gå offensivt ut. Det kostet ham dyrt. Til tross for at han la vekt alt han hadde oppnådd gjennom å delta i støttegrupper og begynte på medisiner noen år senere, opplevde han en del diskriminering: Blant annet mistet jeg jobben umiddelbart etter at de fikk vite at jeg hadde testet positivt, forteller Lerato.

Aldri arbeidsløs
– Jeg lot være å slåss for å få beholde jobben. I stedet startet jeg min egen business med å reparere alt mulig av mekanikk og elektronikk. Jeg ble aldri arbeidsløs.

Men Lerato har engasjert seg i kampen for hivpositive i Sør-Afrika. Det er enormt mye diskriminering og stigmatisering og for 49-åringen har det blitt viktig å formidle til andre hivpositive så vel som negative at det finnes et liv etter diagnosen. Han har selv levd med viruset i rundt 20 år. – Og jeg er sikker på at jeg kommer til å leve lenge enda, sier han og smiler stort. CD4-tallene mine har steget til 840 og jeg har sluttet å røyke og drikke.

Og etter en stund kommer det:

– Og ha sex. Men kanskje etter hvert finner jeg meg en hivpositiv kone som også går på behandling slik at vi kan få mange gode år sammen, sier den sympatiske mekanikeren fra Tsakane.

 

lerato
Da Lerato fikk sparken, startet han sin egen business med å reparere alt mulig av mekanikk og elektronikk.