VAD-2014-Faglig-vorspiel_bred
Fra venstre: tidligere leder ved ProSenteret Liv Jessen, Gudmund Wisløff fra Natthjemmet og Kirsten Frigstad daglig leder ved 24/7, Kirkens Bymisjons senter for de mest utsatte gruppene i Oslo.

Kan dere ikke bare skyte oss?

Stoffbrukerne er en usynlig gruppe i det hivforebyggende arbeidet. Kanskje fordi tiltakene som har vært rettet inn mot denne gruppen har vært så vellykkede at det kun smittes et fåtall av personer i denne gruppa årlig? Nå frykter imidlertid Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) at politiets bortvisninger i Oslo og Bergen vil skape så mye uro at både overdoser og hivsmitten i miljøet vil øke.

I samarbeid med HivNorge og Prostituertes interesseorganisasjon (PION) arrangerte FHN et faglig vorspiel til Verdens aidsdag for å belyse spørsmålet.

Det ble et vellykket og spennende møte som med fordel kunne ha vært delt opp i ulike bolker hvor flere av problemområdene kunne ha vært mer inngående debattert enn hva det ble tid til her.

bjordal
Torstein Bjordal, FHN

Tyskland
Nestleder Torstein Bjordal i FHN startet med å slå fast at bortvisningspolitikken i Norge tar flere liv enn trafikkdøden gjør her i landet. Han viste en liten film fra tyske Frankfurt. Der i byen har myndighetene satt i gang en mer human narkotikapolitikk som blant annet gjør det lettere å komme på metadon eller subutex. Brukerne har dessuten fått sitt eget brukerrom hvor de kan sette sine sprøyter eller innta stoff på annen måte i trygge omgivelser. Politikken har redusert heroinmiljøet på gata i byen fra 800 til 200 brukere og antallet overdose dødsfall med 75 prosent per år.

— Som om ikke det var nok er rekrutteringen til det tunge stoffmiljøet redusert til noe bortimot null, hevdet Bjordal på møtet.

Serbia
FHN hadde også med seg representanter for brukerorganisasjonen VEZA i Serbia som forklarte at dette landet virkelig er på vei utfor med hensyn til heroinbruk, overdoser og sannsynligvis også hivsmitte.

— Siden Det globale fondet trekker seg ut fra Serbia, finnes det nesten ikke penger til å drive med skadereduserende tiltak blant stoffbrukere i Serbia, sa Dragan Stamenovic blant annet. Organisasjonene som tilbyr denne typen tjenester legges ned over en lav sko og VEZA er den eneste som er igjen.

— Men vi har bare penger til et par måneders videre drift, sa Stamenovic blant annet. De serbiske aktivistene frykter en hivepidemi blant injiserende stoffbrukere på linje med det som har skjedd i Romania og Hellas ette at Det globale fondet også trakk seg ut derfra. – Vi har allerede en situasjon der 80 prosent av de injiserende stoffbrukerne i Serbia er smittet med hepatitt C, fortsetter Stamenovic. Blant rom-flyktningene fra Kosovo er situasjonen at samtlige heroinbrukere er rammet av hepatitt C. Blant disse flyktningene har det nærmest utviklet seg en epidemi av heroinbruk. Barn helt ned i 12-13-årsalderen begynner med heroin, slår han fast.

Norge
Et norsk panel bestående av tidligere leder ved ProSenteret Liv Jessen, Gudmund Wisløff fra Natthjemmet og Kirsten Frigstad daglig leder ved 24/7, Kirkens Bymisjons senter for de mest utsatte gruppene i Oslo, var enig om at norsk narkotikapolitikk er uansvarlig og mangler konsekvens. HivNorges generalsekretær Anne-Karin Kolstad sørget for å kytte problematikken til risikoen for økt nysmitte av hiv.

Bortvisningspolitikken som vi ser både i Oslo og Bergen skaper uro og redsel i miljøet og undergraver tillitten til myndighetene. Dessuten skaper denne politikken alt for tette bånd mellom politiet og sosialarbeiderne. Dette er heller ikke tillitsskapende, mente Jessen, og minnet om at tillit mellom «risikogrupper» og helsemyndighetene var en av forutsetningene for en vellykket hivforebyggede politikk her i landet.

Wisløff slo fast at bortvisningspolitikken skapte så mye frustrasjon for en gruppe mennesker som ikke er ønsket noe sted at mange spør politiet «Kan dere ikke bare skyte oss da?» Så har de løst problemet en gang for alle.

dragan
Dragan Stamenovic, VEZA

Frigstad pekte blant annet på at Legemiddelassistert rehabilitering også skaper problemer: — Stoffbrukere har ofte psykiske problemer, men tvinges til å velge mellom psykofarmaka og LAR. Dermed får vi en paradoksal situasjon der LAR faktisk styrker omsetningen av ulovlige legemidler på gata, slo hun fast og la til: — Det kan da virkelig ikke være meningen?

De tre etterlyste reell brukermedvirkning når narkotikapolitikken skal meisles ut og de etterlyste en situasjon der brukerne er reelle forhandlingspartnere overfor myndighetene. — Reell brukermedvirkning må erstatte krenkelser, sa Wisløff blant annet, — slik at vi får en forbedring i rettigheter, levekår og livskvalitet for denne gruppa.

Alle fryktet en økning av hivsmitten både i prostitusjonsmiljøet og blant stoffbrukerne. Det er allerede en økt forekomst av hepatitt C i disse miljøene og det er grunn til å tro at hivtallene vil stige om situasjonen vedvarer.

— Vi skal være veldig glade for at hiv er et svært lite smittsomt virus, sa Frigstad. — Men jagingen av stoffbrukerne er helseødeleggende politikk i ekstrem grad og må opphøre.

Det vil også samfunnet som helhet tjene på.