rolf_angeltvedt_bred

Fotosesjon i dusjen

Noe av det første Rolf Martin Angeltvedt gjorde for Helseutvalget var å stille opp til fotosesjon i dusjen, sammen med en annen mann. Budskapet handlet om hvor vanskelig og viktig det var å bruke kondom: «Det er viktig å holde hodet kaldt når det blir hett!»

Med andre ord, ikke la deg rive med av kåthet og lidenskap. Husk å ta på kondom først! Det var i 1994, i tiden da en hivdiagnose fremdeles var en dødsdom, og selv om Angeltvedt ler litt av budskapet på bildet i dag, så markerer det også starten på et engasjement for forebygging og for menn som har sex med menn, som fremdeles, etter nesten 20 år i «bransjen,» er ytterst levende.

For 19 år siden var Angeltvedt tegnspråktolk og ville gjerne fortsette med det. Men da kjæresten fikk seg jobb på Den Nasjonale Scene i Bergen fulgte Angeltvedt med og søkte på jobb i Helseutvalget der i byen. Men han ville ikke helt gi opp tolkeoppgavene og fikk med seg en annen person til å søke sammen med ham på stillingen.

– Vi søkte 50 prosent hver og argumenterte sterkt for at det var dumt å være alene i en slik jobb, forteller Angeltvedt da vi treffer ham i lokalene til Helseutvalget i Oslo.

Helseutvalget for bedre homohelse ble stiftet i 1983 og var med på å synliggjøre homofile som en ressurs i det hivforebyggende arbeidet. Helseutvalget tok i bruk masse humor og svært utradisjonelle metoder i sitt forebyggende arbeid, og de så aldri på sex mellom menn som et problem, snarere tvert imot. Helseutvalget bør nok også få en del av æren for synliggjøringen av homofile som ressurspersoner og samarbeid med helsemyndighetene. Det har nok vært et viktig bidrag til homofrigjøringen her i landet.

Begge fikk jobben i Bergen.

– Arbeidsgiver kjøpte argumentasjonen vår og vi fikk jobben, sier Angeltvedt. Slik han fremstiller det, litt farget av de gode minnene, kanskje, skulle man tro at Bergen aldri ble det samme igjen.

Bergen vs Oslo
– Vi arrangerte Life Ball etter modell fra Wien, forteller han, vi holdt fetisjkveld i Hulen i Bergen og vi rekrutterte mange frivillige til å hjelpe oss med å gjennomføre små og store arrangementer. Med den pressedekningen vi fikk, skulle man nesten tro at Helseutvalget hadde sitt hovedsete i Bergen og ikke i Oslo, ler han.

Det synes han nok var en litt urettferdig fremstilling. Det skjedde mye i Oslo også. For eksempel hadde Virusgruppa sine ukentlige arrangementer på baren Den sorte enke og samlet inn til sammen 1,4 millioner kroner blant annet til opprustning av Infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus.

Angeltvedt var i Bergen fra 1994 til 1998. Da dro han tilbake til Oslo og hadde etter hvert fått nok av tegnspråktolkning og ble i 2003 ansatt som leder for Helseutvalget.

I likhet med mange andre opplevde også Angeltvedt medisinenes komme i 1996 nesten som en slags miraklenes tid. Folk som hadde betydelig mer enn ett ben i graven, kunne plutselig få en fremtid igjen, de kunne etter hvert begynne i jobb, skape seg et nytt liv.

Jobben er ikke gjort
Men en ting er Angeltvedt bombesikker på: Medisinene og behandlingsmulighetene gjorde ikke forebyggingsarbeidet som Helseutvalget holdt på med overflødig. Snarere tvert imot. Mange unnslapp døden. Men det er viktig å huske på at noen dør ennå.

– Medisinene har forandret mange liv, sier Angeltvedt. Men der er stadig behov for forebygging av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Vi har aldri tenkt at jobben var gjort, selv om døden kom mer i bakgrunnen.

Rolf Angeltvedt
Daglig leder i Helseutvalget for bedre homohelse, Rolf Angeltvedt.

Angeltvedt opplevde at mange åpne hivpositive trakk seg fra det forebyggende arbeidet. Behovet for treffsteder ble mindre, og myndighetene med daværende helseminister Høybråten i spissen trodde kanskje at faren var over og kuttet dramatisk ned på bevilgningene. Dermed ble det større kamp mellom de ulike organisasjonene på hivfeltet om tilgang på ressurser. Det utviklet seg blant annet en voldsom konflikt mellom Helseutvalget og daværende Pluss/LMA. Lederen for Helseutvalget mener i dag at alle parter hadde et ansvar i denne konflikten, og at det ikke er noe poeng i å fordele skyld. Men han mener også at striden brakte de hivpolitiske organisasjonene i vanry hos politikerne, noe som ikke akkurat styrket dem i deres tro på at økte bevilgninger ville ha noen forebyggende effekt.

– Vi ble nødt til å kutte dramatisk ned på bemanningen i Helseutvalget og måtte legge ned prosjekter som vi hadde brukt mye ressurser på å etablere, for eksempel nettstedet Radiator, som var Helseutvalgets internettsatsing, forteller Angeltvedt.

– Dermed mistet vi beredskapen til å møte nye utfordringer, hevder Angeltvedt i dag, utfordringene som blant annet en del nye muligheter for treff og tilfeldig sex som Internett, chat rooms og mobiltelefoner brakte med seg.

Årsaken til økte hivtall
Han tror derfor at konflikter, reduserte ressurser og nedbemanning i det forebyggende arbeidet er en av årsakene til at tallene for nysmitte steg såpass dramatiske utover 2000-tallet og har forblitt høye siden. På et kritisk tidspunkt i historien gikk vi glipp av en historisk mulighet til å få kontroll over epidemien.

Noe av det viktigste Angeltvedt selv føler at han har gjort i forhold til Helseutvalget, er å etablere Helseutvalget som en egen stiftelse uavhengig av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), som Helseutvalget har vært et slags underbruk av siden starten i 1983. Helseutvalget flyttet hjemmefra med LLHs velsignelse i 2009, og Angeltvedt mener dette er sunt fordi det fristiller begge organisasjonene. Helseutvalget kan på sin side drøfte det hivforebyggende arbeidet ut i fra forskningsbasert kunnskap. LLH står på sin side mye friere i forhold til de homopolitiske vurderingene de er nødt til å ta i sitt hivpolitiske arbeid.

Ikke tilfeldig
– Det er ikke tilfeldig hvem som får hiv, forteller Angeltvedt, og vi trenger å fokusere arbeidet der smittepresset er størst. Det er helt avgjørende at vi kontinuerlig evaluerer det arbeidet vi gjør og resultatene vi oppnår. Det vil sette oss i stand til å øke presisjonsnivået, målrettetheten og volumet der vi vet det fungerer best og der vi vet behovet er størst.

– Vi vet for eksempel at heterofile menn som har sex med menn er overrepresentert på statistikken over nysmitte. Ikke-vestlige innvandrere likeså, andre som sliter med depresjon og mangel på selvrespekt faller også i denne gruppen og det gjør også en del som har problemer knyttet til rus, eller en kombinasjon av flere av disse risikofaktorene. 

Her mener Angeltvedt at det finnes nok av utfordringer å ta tak i som alle som jobber i feltet må forsterke fokuset på.