Sweden_bred

En svensk snakkis

En svensk posterpresentasjon har blitt en liten «snakkis» på aidskonferansen i Melbourne, særlig i miljøer som jobber for avkriminalisering av hivsmittte. Mange går inn for total avskaffelse av forhatte lover, men en svensk arbeidsgruppe har vist at det finnes mer enn én vei til målet, dersom målet er færre tiltaler og lavere straffer.

HivNorge treffer Marielle Nakunzi og Andreas Berglöf (hovedbildet) som har vært med og ledet dette arbeidet, som i første rekke har vært et samarbeidsprosjekt mellom RFSU, RFSL og Hiv-Sverige.

Minst femti mennesker har gjennom årene vært tiltalt for å smitte andre med hiv i Sverige, eller for å utsette andre for denne smitten og rekken av nye tiltaler så ikke ut til å ta slutt.

– Vi startet med et utgangspunkt om å ville endre loven, forteller Nkunzi, men etter hvert har vi kommet frem til at det viktigste er hvordan loven anvendes. Det har nemlig vist seg å ha den største effekten.

nakunzi
RFSUs juridiske rådgiver Marielle Nakunzi .

Hun forklarer at loven de fleste av tiltalene er basert på er en lov om mishandling, og den ønsker de jo ikke å fjerne. Det de ønsker er en stans av tiltaler mot hivpositive.

Målet nå er å få redusert antallet tiltaler, helst fjerne dem helt, og også få redusert straffen i de tilfellene der det faktisk reises tiltale.

– Vi har satset enormt mye på opplysning og opplysningsworkshops, forklarer Berglöf, vi har jobbet intenst med en kunnskapshevning innenfor rettsvesenet og domstolene slik at både påtalemyndighetene, domstolene og forsvarerne sitter med kunnskap som er i overensstemmelse med de medisinske realitetene, det vil si at smittsomheten er lik null for et menneske som er på vellykket behandling. Den samme tankegangen har vi brukt overfor politikere som også er lovgivere og legger noen viktige premisser for hvordan hivpositive behandles.

I– I tillegg har vi jobbet i utstrakt grad mot mediene og lyktes med å få dem til å omtale mennesker som lever med hiv og viruset i seg selv i mer balanserte, korrekte vendinger, fortsetter han. Berglöf mener at dette på lang sikt vil bidra til en holdningsendring i Sverige med hensyn til hiv og redusere frykten.

Prosjektet ble startet i 2010 og har påvirket alle de tre organisasjonene på en svært positiv måte: – Vi har alle fått økt vår kompetanse på området, forklare Nakunzi, og vi har dessuten alle en klar erfaring for at det er det gode samarbeidet og samhandlingen som har gjort at vi har kommet så langt som vi faktisk har gjort.

Det store gjennombruddet kom som kjent i oktober i fjor da en mann ble frikjent for å ha utsatt fire kvinner for smitte etter tidligere å ha blitt dømt i en domstol på et lavere nivå. Årsaken til frifinnelsen var at mannen var på vellykket behandling og at han dermed, ifølge ny kunnskap, var tilnærmet smittefri. Dette synet var begrunnet blant annet i en «Smittsomhetsrapport» fra svenske myndigheter.

– Saken er anket til høyesterett, men vi forventer å vinne også der, fordi vi tror domstolene bare ønsker å få knesatt et prinsipp. Poenget er at dersom Høyesterett opprettholder frifinnelsen, vil påtalemyndighetene se at de ikke vil vinne frem i retten og det vil bli færre som tiltales. Folk med hiv vil altså slippe å leve i frykt for tiltale og de vil slippe den fryktelige belastningen en rettssak er, selv om den ender i frifinnelse.

Etter denne saken har det dessuten kommet enda en frifinnelse som enda tydeligere viser at organisasjonenes har nådd frem med sin opplysning. En kvinne ble dømt i en lavere rett, anket og er nå frifunnet for de forholdene som ble «begått» etter at hun startet behandling, mens straffen for de forholdene som ble begått før behandlingen startet ble opprettholdt.