En hovedkonklusjon i undersøkelsen er at PrEP virker forebyggende dersom medisinen tas jevnlig, og helst daglig, men ikke nødvendigvis. Av de deltagerne i undersøkelsen som valgte å ta forebyggende medisin var det ingen som ble smittet i løpet av prosjektperioden dersom de hadde tatt PrEP-medisinen fire dager eller mer per uke.

Både Verdens Helseorganisasjon og amerikanske helsemyndigheter anbefaler bruken av PrEP for grupper som er svært utsatt for hiv. WHOs beregninger antyder at vi for eksempel på verdensbasis vil se en reduksjon av nye hiv-tilfeller blant menn som har sex med menn på inntil 25 prosent.

Prosjektet – som går under navnet iPrEx-OLE — varte over 72 uker. 1603 menn som har sex med menn og transkvinner deltok. Gjennomsnittsalderen var 28 år. iPeEx-OLE ble gjennomført av Gladstone Institutes, University of California i San Francisco og San Francisco AIDS Foundation under ledelse av Dr. Robert Grant.

Grant anbefalte daglig inntak av PrEP siden dette fostret en vane om å ta medisinen ofte nok til å gi beskyttelse. Han understreket også at deltagerne i undersøkelsen hadde vært svært interessert i å motta den forebyggende medisinen, og slo også fast at dette sannsynligvis ville se annerledes ut i en situasjon der brukerne ville måtte betale for medisinen.

En annen hovedkonklusjon i undersøkelsen forteller at folk i risikosonen er klar over risikoen de utsetter seg for og at de også er klar over at PrEP vil redusere denne risikoen. Det motiverer dem til å bruke medisinen, og beskytte seg mot hivsmitte på den måten.

Grant kunne også slå fast at selv om forebyggende medisin nettopp har en forebyggende effekt var det lite eller ingenting som tydet på at medisinen i seg selv førte til økt risikoaktivitet blant dem som brukte den, snarere tvert imot ifølge Grant. Resultatene tyder heller på at det å ta forebyggende medisin har en bevisstgjørende funksjon og reduserer risikoatferden, hevdet han på seminaret.

Til tross for noen svært så positive resultater antydet Dr. Grant at det ville kyttes utfordringer til bruken av PrEP. Blant annet vil utgiftene til å ta medisiner mot en sykdom man ikke har kanskje virke demotiverende for enkelte. Han antydet dermed at myndighetene kanskje blir nødt til å sette inn noen ressurser for å få såkalte utsatte grupper med på slike prosjekter. Dr, Grant fryktet også at det ville knyttes et visst stigma til denne formen for medisinering, siden den enkelt kunne knyttes til et «umoralsk» levesett. Men som det ble pekt på fra flere hold under seminaret: Det samme typen stigma knyttet seg også til kvinners bruk av p-pillen da den kom på markedet på 1960-tallet.

Stigma kan med andre ord bearbeides og endres også i store befolkningsgrupper.