arnevalen_bred

Verdt mer enn hele verden

Arne Valen (59) er en mann som kan bruke ordet «kjærlighet» på en måte som får deg til å tro at det er det viktigeste i verden. Og det er det jo. Hvert år er Arne Valen med på å arrangere et seminar om hiv og levekår i Haugesund. Formålet er blant annet å få satt hiv og levekår på dagsordenen og bidra til å redusere fordommer.

Valen er leder for Kirkens Bymisjon i Haugesund på Haugalandet og en sterk talsmann for verdigheten og rettighetene til de som sliter, de utslåtte og de som blir diskriminert. I et intervju i lokalradioen «Radio 102» fillerister Valen rådmannen i Haugesund for å ville kutte i bevilgningene til sosialhjelpen i kommunen. De som trenger det mest blir salderingspost for å få orden på en skakkjørt kommuneøkonomi. Valen foreslår i stedet at rådmannen kutter sin egen lønn med 20 prosent og går foran med et godt eksempel når kommuneøkonomien skal forbedres!

Den tidligere bioingeniøren og faren til tre voksne døtre står i spissen for tiltak for rusbrukere og rusforebygging, tiltak for å få ungdom som har «droppet ut» i jobb eller tilbake på skolebenken. Han har også et sterkt engasjement for hivsaken.

Om Kirkens Bymisjons og sitt eget engasjement for hivpositive på Haugalandet sier Valen: – Vi ønsker å bidra til å bedre disse menneskenes helse og livskvalitet. Den diskrimineringen og stigmatiseringen de utsettes for i småsamfunn som de på Haugalandet, oppleves som verre og vanskeligere enn det som skjer i storbyene.

– Mange hivpositive her hos oss er fremdeles langt inne i skapet, sier Valen.

arnevalen
Valen er leder for Kirkens Bymisjon i Haugesund på Haugalandet og en sterk talsmann for verdigheten og rettighetene til de som sliter.

Eksempelet han bruker er seminaret Kirkens Bymisjon hvert år arrangerer i samarbeid med Helse Fonna og Høgskolen i Haugesund for å sette hiv, forebygging og levekår for hivpositive på dagsordenen. – Vi har samarbeidet om dette prosjektet siden 2007, forklarer Valen. – Vi samler en hel del ressurspersoner og vi når ut, ikke minst i lokale helsefaglige miljøene. Men hivpositive glimrer med sitt fravær. De våger ikke komme av frykt for at andre skal skjønne at de har en hivpositiv status.

En konsekvens av denne stigmatiseringen er at mange som har vært i risikosituasjoner og blitt smittet ikke kommer seg til legen før de er blitt veldig syke. Det har naturligvis konsekvenser for livskvaliteten og effekten av behandlingen. – Stigmaet er nemlig så stort at enkelte smittede ikke våger å oppsøke helsevesenet med sine mistanker.

Det var Kirkens Bymisjon som i sin tid tok initiativ til dette «trepartssamarbeidet», som Valen kaller det. Samarbeidet betyr blant annet at Kirkens Bymisjon, Helse Fonna og Høgskolen Stord Haugesund har ansvaret for undervisningsopplegget rundt hiv for legestudenter i praksis ved Haugesund sjukehus og for andre-årskullet av sykepleierstudenter. Valen understreker imidlertid også at primærhelsetjenesten må bli flinkere til å «se» hiv som en mulighet. – Folkene i helsevesenet må våge å tenke utenfor boksen med hensyn til hiv. Fastlegene må bli flinkere til å åpne opp for å snakke om seksualitet og risikosituasjoner slik at pasientene ser nytten av å teste seg og bli kjent med sin status.

Blant annet på det årlige seminaret sørger samarbeidspartnerne derfor for å oppdatere deltagerne fra helsevesenet på det nyeste innenfor behandling og ikke minst betydningen av behandlingen for den hivpositives liv og livskvalitet.

Samarbeidet stanser imidlertid ikke der. Kirkens Bymisjon formidler også kontakt til Helse Fonna og overlege Randi Ofstad i flyktningemottak og asylmottak i kommunene. Ofstad tar seg av behandlingen av hivpositive i Helse Fonna. Ellers har Kvinneklinikken hjulpet 15–16 barn av hivpositive mødre til verden. – Gleden ved å oppleve at mødrene forstår at deres hivstatus ikke er noen dødsdom og at barnet på grunn av behandlingen er født uten hiv, er en stor opplevelse, forteller Valen.

Arbeidet handler ikke bare om forebygging. Valen og samarbeidspartnerne ser imidlertid at det trengs tiltak i og omkring Haugesund for å bedre livskvaliteten til dem som allerede er smittet. Mange er ensomme, de lever stressende liv i skjul, de har lite eller ingen nettverk, og de mangler kontakt med hverandre.

Kirkens Bymisjon på Haugalandet og Helse Fonna har derfor latt seg inspirere av den brukerstyrte poliklinikken i Kristiansand og jobber for å innføre en lignende ordning i Haugesund og omegn. – Vi hadde både hivkoordinatorene fra Kristiansand og en av brukerne, Glenn Mathisen, på besøk under seminaret vårt i forbindelse med verdens aidsdag. Det ga både nyttig kunnskap og inspirasjon til å jobbe videre med et slikt prosjekt her på Haugalandet.

-– Vi tror en slik ordning som jo må basere seg på samarbeid med hivpositive eller aller helst ha hivpositive i lederrollen, vil løfte deres livskvalitet adskillige hakk. De vil blant annet få nettverk med folk i samme situasjon, de vil kunne lære av andres strategier og de vil selv fungere som en ressurs for å få et bedre og mer helhetlig behandlingsopplegg. Det kan bare være et gode, slår Arne Valen fast. – All erfaring fra Kristiansand viser det.

På spørsmål om det ikke brukes uforholdsmessig mange ressurser på en relativt liten pasientgruppe – vi snakker om rundt regnet 55 mennesker – svarer Valen at verken arbeidet eller ressursbruken blir møtt med noen motforestillinger i Kirkens Bymisjon. – Vi mener jo at ett menneske er verdt mer enn hele verden, sier han.

Det kan han jo, paradoksalt nok, ha helt rett i.