bentebergersen_bred

Generøs med rosen

Noe av det som raskt slår en når man møter overlege Bente Magny Bergersen ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus, er at hun har noe pent å si om de aller fleste på hivfeltet: Helseutvalget får skryt for alt de gjør rundt lavterskeltilbud om hivtest til utsatte grupper.

Hun understreker at den relativt nyansatte hivkoordinatoren på Ullevål sykehus gjør en stor innsats for å få pasientarbeidet til å bli mer funksjonelt. – Vi har begynt å høste fruktene av dette arbeidet nå, sier Bergersen og legger til at hun er glad for den innsatsen NyePluss har lagt ned for å få på plass en hivkoordinator ved Ullevål.

Overlegen roser også HivNorge for å ta tak i problemene rundt rus, psykiatri og smitterisiko og organisasjonens forsøk på å skaffe midler til et prosjekt som kan undersøke disse forholdene nærmere. – Dette var et godt initiativ fra HivNorges side, og jeg støtter det hundre prosent, sier Bergersen. – Det er så absolutt behov for å få gjort noe på dette feltet, slår overlegen fast.

Men om Bergersen er generøs med rosen, er det kanskje de 1.700 hivpositive som sogner til poliklinikken på Ullevål som virkelig kan høste fruktene av hennes arbeid. Ikke bare er hun opptatt av å gi dem best mulig behandling og helsetilbud, hun er også opptatt av å møte de psykososiale behovene til denne pasientgruppen. Det å bli tatt på alvor på dette punktet har i alle år vært en del av tilbakemeldingene fra hivpositives organisasjoner. På Ullevål har de ansatt en hivkoordinator i tillegg til at de tilbyr lærings- og mestringskurs for hivpositive.

– Det er viktig at alle brukerne av poliklinikken på Ullevål skal føle at det er en poliklinikk for dem, en klinikk hvor de både har muligheter til å si ifra om hva de ser som nødvendige forbedringer i behandlingen og et sted hvor de kan myndiggjøres med hensyn til til sin egen situasjon: – Kursene våre er et ledd i denne politikken, og vi har brukermøter to ganger i året, sier Bergersen. – Det gir brukerne mulighet til å komme med innspill med hensyn til ting de mener kan forbedres av både rutiner, mottak og behandling.

Bergersen har jobbet ved Ullevål infeksjonsmedisinske avdeling siden 1999. Sin doktoravhandling skrev hun om fenomenet lipodystrofi, altså at hivpasienter på behandling opplevde at kroppsfettet flyttet på seg og samlet seg på steder på kroppen hvor det absolutt ikke skulle være. Enkelte fikk kraftige «tyrenakker» andre fikk utslag som forandret utseendet på andre uheldige måter. I en verden hvor man kanskje ikke stiller med all verdens selvtillit på grunn av smitten man bærer i seg, ble dette en stor personlig belastning for den enkelte hivpositive som ble rammet.

– Etter hvert som man fant ut hvilke hivmedisiner som forårsaket denne tilstanden, sluttet man ganske enkelt med disse, og det registreres omtrent ikke nye tilfeller, sier Bergersen og legger til at kunnskap og forskning er ferskvare, særlig på et felt i en så rivende utvikling som hivfeltet.

bentebergersen
Overlege Bente Bergersen ved Oslo universitetssykehus.

Når vi snakker om utfordringene for dagens hivfelt, peker Bergersen aller først på diskrimineringen, stigmatiseringen og hemmeligholdet som mange hivpositive opplever. Hun mener dette ikke bare påvirker livskvaliteten, men at det også øker sjansene for at man kan smitte andre. Frykten og selvforakten kan også få menn som har vært i risikosituasjoner til å la være å teste seg, så å si av ren hivangst. Dem er det viktig å nå med lavterskeltilbud, ja, overlegen stiller seg sågar ikke avvisende til at man skal gjøre tester over internett og andre former for hjemmetest mer tilgjengelig enn det er i dag. Det kan få flere til å bli klar over sin status.

– Dette er jo ikke uproblematisk, og vi ville bli nødt til å finne et system for dette, men det er uansett bedre at folk kjenner sin status enn at de ikke gjør det. Å kjenne sin status er dessuten en forutsetning for at man skal komme i behandling, og Bergersen er glad for at OUS nå vil vurdere og tilby behandling til hivpositive som ønsker det så tidlig som mulig. – Det vil redusere faren for videre smitteoverføring, sier Bergersen.

I 2014 steg tallene for nyregistrerte hivsmittede igjen etter at de hadde gått ned noen år. Overlege Bergersen ser imidlertid lyspunkter i utviklingen. Blant annet gjelder det gruppen menn som har sex med menn i Norge. Statistikken for nysmitte blant msm som er født i Norge, viser tall på vei nedover. Det er et tegn på at noen ting gjøres riktig, selv om Bergersen også er helt klar på at det finnes folk i msm-miljøet som ikke er flinke nok til å ta vare på seg selv. Statistikken om syfilis og gonoré taler sitt tydelige språk. Hvert år er det omkring 35 av de 1.700 hivpositive pasientene som blir behandlet for syfilis.

Det kommer heller ikke som noe sjokk at 17 personer i fjor fikk konstatert hivsmitte etter at de hadde utviklet aids. – Vi ligger omtrent på halvparten av nivået i Europa for øvrig når det gjelder dette forholdet, opplyser Bergersen og legger til at det er en lang rekke forhold som kan være årsaken til at man først oppdager hiv etter å ha utviklet aids, noen av dem mindre dramatiske enn andre. – Har man for eksempel en koinfeksjon av tuberkulose og hiv, så har man per definisjon utviklet aids.

Hun mener det viktigste er å starte behandling tidlig. Behandling er forebygging, og behandling har sannsynligvis en større forebyggende effekt enn PrEP – medikamenter som kan tas forebyggende. I noen undersøkelser har PrEP vist seg å ha en forebyggende effekt i 96 prosent av tilfellene. Dette gjelder en undersøkelse UNAIDS refererer til blant serodiskordante par. 

Det er ikke det at Bergersen ikke tror forebyggende medikamenter kan ha en gunstig virkning på utviklingen av hivepidemien. Men hvordan skal man komme i kontakt med de individene eller gruppene som kan nyttiggjøre seg av disse medisinene? I likhet med både Folkehelsa og kolleger frykter også Bergersen spesielt én mulig konsekvens av PrEP som behandlingsalternativ:  – Hva skjer da med kondombruken? Vi risikerer å få mer hepatitt C og mer av andre og alvorlige kjønnssykdommer. Bergersen understreker at man ikke har nok kunnskap om hvordan andre kjønnssykdommer påvirker en kropp smittet av hiv. 

I verden ellers møter man hele tiden signaler om at det er altfor tidlig å innkassere den endelige seieren over viruset. Ett av disse signalene ser vi på Cuba, og det understreker både nødvendigheten av tidlig behandling og nødvendigheten av å unngå ubeskyttet sex: Hiv er et virus som har tendens til å mutere raskt. På Cuba har man funnet en langt mer aggressiv variant av viruset enn det man har sett tidligere. Ifølge de første rapportene risikerer en pasient som er smittet av denne hivvarianten å utvikle aids allerede etter tre år. – I slike tilfeller kan det bli fatalt å la være å beskytte seg og å vente for lenge med å starte medikamentell behandling, sier Bergersen.

 

 

