sykepleiere_bred

Et enklere liv for gravide

Det fødes jevnlig barn av hivpositive mødre her i landet: På Oslo universitetssykehus (OUS) var det 17 i 2012, og tolv i hvert av de siste to årene. De fleste planlegger å bli gravide, et veldig lite mindretall oppdager sin hivstatus i forbindelse med graviditeten.

Det har vært en klar bevegelse med hensyn til dette spørsmålet etter at Den nasjonale sveitsiske aids-kommisjonen i 2008 gikk ut med en erklæring om at en hivpositiv på vellykket behandling, i tillegg til noen andre forutsetninger, i praksis ikke ville smitte sin seksualpartner selv ved ubeskyttet sex. Det åpnet for en mulighet for at par hvor den ene er hivpositiv kunne får barn etter «naturmetoden».

– Er mannen hivpositiv, er det ikke noe problem, sier Torgun Wæhre (til venstre på bildet over) , overlege ved Ullevål sykehus og en av dem som fører kontroll med hivpositive gravide ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved OUS Ullevål. Hun mener at sannsynligheten for at en mann på vellykket behandling, som har vært det i mer enn seks måneder og som ikke har påviselig virus i blodet, skal smitte sin partner, er minimal. Vellykket behandling kan sågar gjøre sædvask unødvendig, mener hun videre.

Wæhre legger imidlertid til at det kan være mange grunner til at enkelte par ønsker sædvask og forteller at etter Bioteknologirådets (tidligere Bioteknologinemnda) vedtak i fjor kan leger nå henvise hivpositive pasienter til Oslo universitetssykehus for blant annet slik behandling og annen assistert befruktning. Tilbudet om assistert befruktning til par hvor en eller begge er hivpositive, er i praksis ikke helt på plass ennå, men om noen ønsker slik behandling, bør de snakke med sin lege. Han eller hun kan søke på parets vegne.

Lise Sørsvang (til høyre på bildet over) er sykepleier og jobber sammen med Wæhre på samme avdeling. Hun forklarer at enkelte hivpositive tar med seg partneren for at de i fellesskap skal få informasjon om virusets betydning for seksualitet og graviditet samt at avdelingen skal få journalført at den hivnegative partneren har gitt et informert samtykke til ubeskyttet sex for dem som ønsker det. 

– Vi har jo en lovgivning som kriminaliserer det å utsette noen for smittefare her i landet, fortsetter Sørsvang, og den er vi nødt til å informere parene om. Et journalført samtykke som bevitnes av en helsearbeider er i tråd med Syseutvalgets anbefalinger.

Syseutvalget hadde blant annet som mandat å se på muligheter for en liberalisering av straffelovens bestemmelser rundt hiv og hivsmitte.

Før vi trekker saken for langt i en retning dette egentlig ikke skal handle om, sørger Wæhre og Sørsvang for å vende tilbake til temaet: Hiv og gravide. – Det er ingen hivmessige grunner til å anbefale en hivpositiv kvinne å ta abort med de behandlingstilbudene vi har i dag, slår Wæhre fast.

Ideelt sett bør mor ha vært på vellykket behandling en stund før hun blir gravid, men risiko for smitte til barnet er også svært lav hvis behandlingen startes tidlig i svangerskapet. Det er helt avgjørende at mor ikke hopper av medisinene på noe tidspunkt under graviditeten og at hun møter til kontroll jevnlig og oftere mot slutten av svangerskapet. Dette er et poeng som ikke kan understrekes grundig nok for mødrene.

– I tillegg til under selve fødselen, er det nemlig særlig i siste trimester – altså de tre siste månedene av svangerskapet – at faren for å smitte barnet er størst, forklarer Wæhre, ikke minst av den grunn er det viktig med jevnlige målinger av virusmengden hos mor.

Tradisjonelt har man anbefalt hivpositive keisersnitt for å redusere smittefaren, de fleste smitteoverføringer fra mor til barn har skjedd under fødselen. I dag er dette ikke lenger nødvendig, og legene anbefaler gjerne en vanlig vaginal fødsel.

– Men vi bestemmer forløsningssmåte i uke 36, opplyser Wæhre, og er det spesielle forutsetninger som krever keisersnitt, velger vi naturligvis det.

– Vi kan ikke garantere smittefrihet ved vanlig fødsel, men sjansene for å smitte barnet hvis kvinnen er velbehandlet med moderne behandling er helt minimale, understreker legen videre.

Hun forteller at jo, enkelte antiretrovirale medikamenter fryktes å være skadelige for fosteret, men dette er ikke dokumentert godt nok. Enkelte medisiner mangler man dessuten data på. Derfor endres ikke vanligvis medisinene under svangerskapet om mor har blitt gravid uten å planlegge barnet.

– Derimot kan vi vurdere å gjøre det om mor kommer til oss for å få råd før hun blir gravid, fortsetter Wæhre.

Sørsvang forteller at man langt på vei fått bukt med de verste utslagene av stigmatisering. Avdelingen var tidligere preget av en uberettiget frykt for smitte som førte til uheldig praksis. Dette er nå langt på vei historie, mener sykepleieren. – Jordmødrene på fødeavdelingen så dette selv og tok kontakt med oss for å få bedret kunnskapsnivået på avdelingen. Når mor ikke engang smitter barnet i sin kropp, hvordan skal de da smitte andre, spør hun retorisk. Hevingen av kunnskapsnivået har ført til en bedre behandling og praksis.

Sørsvang mener initiativet fra fødeavdelingen har ført til en vinn-vinn-situasjon for begge avdelingene fordi mødrene nå føler seg godt ivaretatt begge steder. – Slik har vi fått optimalisert behandlingen, sier hun.

Barnet får forebyggende behandling i én måned etter fødselen, og det tas jevnlige tester for å kontrollere at barnet ikke er smittet. Først etter seks måneder kan et barn med sikkerhet erklæres hivnegativt. For å være helt på den sikre siden fortsetter legene å anbefale mor ikke å amme. Hiv smitter via morsmelk, og selv om sannsynligheten for at en mor på vellykket behandling og med en ikke påviselig virusmengde smitter barnet sitt, er forsvinnende liten, unngår man å ta denne sjansen. I hvert fall i den industrialiserte delen av verden. I u-land anbefaler man mor på behandling å amme fordi morsmelken også inneholder antistoffer som beskytter mot infeksjoner, og det er større fare for at barnet kan pådra seg smitte fra andre kilder – for eksempel av mangel på rent vann.

Det vi hittil har beskrevet er naturligvis den ideelle situasjonen. Det hender at en hivpositiv mor kommer på sykehuset i full gang med veene. Hun har ikke vært på behandling og sjansen for at hun skal smitte barnet er dermed langt større. Også da finnes det håp: I slike tilfeller blir det pøst på med behandlende medisiner både under fødselen og til barnet etterpå. – Dette fungerer da som en slags forebyggelse, omtrent som når man tar forebyggende medisin før man blir utsatt for en risikosituasjon. Barnet blir da lastet full av medisiner som fungerer som et skjold mot hivinfeksjon.

– Studier viser at slik kraftig behandling under og etter fødselen reduserer smittefaren betraktelig, slår Wæhre fast.