dagreikvam_bred

Probiotika for bedre CD4-tall?

Forskerne ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo uUniversitetssykehus (OUS) ønsker seg deltagere til et forskningsprosjekt. Det kan potensielt bedre livskvaliteten til velbehandlete hivpositive med lave CD4-tall verden over. Bekreftes forskernes teori, kan man ha funnet en behandlingsform som vil forebygge tidlig aldring og gjøre disse pasientene mindre sårbare for sykdommer som denne gruppen er spesielt utsatt for.

Dagens medisinske behandling kurerer ikke hiv. For de fleste pasienter reduseres imidlertid virusmengden i blodet til ikke målbare nivåer, og CD4-tallene stiger igjen mot normale verdier. Velbehandlete pasienter kan stort sett leve alminnelige, normale liv med alminnelig god helse. Selv om viruset fremdeles finnes i kroppen, er risikoen for at de skal smitte andre tilnærmet lik null.

dagreikvam
Forsker og lege Dag Henrik Reikvam ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved OUS.

For et mindretall av de velbehandlete pasientene ser legene imidlertid ingen tilfredsstillende økning i CD4-tallene. Disse verdiene forblir lave.

– Det er én pasientgruppe vi ser opplever flere komplikasjoner i forbindelse med sin hivinfeksjon, forklarer forsker og lege Dag Henrik Reikvam ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved OUS. – Disse pasientene er statistisk sett mer utsatt for hjerte-karsykdommer og en raskere aldringsprosess. Vi ser blant annet at disse pasientene i relativt ung alder er utsatt for osteoporose og andre sykdommer som forbindes med alderdommen.

Dette er en pasientgruppe forskerne ved OUS nå tar mål av seg til å hjelpe: – Vi ønsker nå å starte en undersøkelse rundt bruk av såkalte probiotika i behandlingen av pasienter med vedvarende lave CD4-tall. Formålet er å se om dette kan bidra til å bedre helse hos denne pasientgruppen.

Probiotika, forklarer forskeren, er det motsatte av antibiotika. Mens antibiotika dreper mikro-organismer eller bakterier, er probiotika godartete bakterier med helsebringende effekter. Et eksempel på slike godartete bakteriekulturer er melkesyre-bakterier som blant annet tilsettes i meieriproduktene Biola. – Undersøkelsen vil altså handle om å tilføre et kosttilskudd som inneholder denne typen probiotika til disse pasientene og måle resultatene, forklarer Reikvam.

Rent vitenskapelig bygger studien på forskning gruppen til professor Dag Kvale har drevet ved OUS. Velbehandlete hivpositive med lave CD4-tall går ofte med en betennelsestilstand i kroppen som virker utmattende og fremmer sykdomsrisiko og aldringsprosess. – En betennelsestilstand som den vi snakker om her, sørger for at immunforsvaret er konstant aktivert og stresset, fortsetter Reikvam. – Aktiverte CD4-celler blir lettere infisert av hiv og dør raskere.

Forskere har påvist at det største tapet av CD4-celler skjer i tarmen, som også er det stedet vi har flest av disse cellene. Cellene i tarmen skal beskytte oss mot sykdomsfremkallende bakterier og infeksjoner. I stedet dør de. Samtidig observerer forskerne at det går mikroskopiske «hull» i tarmveggen. Dermed oppstår lekkasjer fra tarmens avfalls- og bakterieflora og inn til den friske og sterile kroppen.

Vi får dermed en ond sirkel av tap av CD4-celler som bidrar til tarmskade, som bidrar til lekkasjer fra tarmen og ut i den friske kroppen og som skaper kronisk betennelse. Konsekvensen av denne onde sirkelen er sykdomsutvikling og for tidlig aldringsprosess hos pasienter som lever med denne onde sirkelen.

– Klarer vi å bryte denne onde sirkelen ved å tette lekkasjen over tarmveggen vil mulighetene øke for at mengden av CD4-tall hos disse pasientene bygger seg opp til mer normale nivåer. I så fall vil vi også kunne forebygge den sykdomsutviklingen som vi ser hos disse pasientene, sier Reikvam.

Rent teoretisk er det altså en stor mulighet for at et kosttilskudd som inneholder de riktige probiotiske bakteriene vil kunne oppnå de resultatene forskerne forestiller seg. Studien går altså blant annet ut på å finne ut om denne teorien stemmer.

– Vi ønsker blant annet å se på effekten av probiotika på den generelle betennelsestilstanden og på om dette kosttilskuddet også styrker veggene i tarmen slik at lekkasjene blir færre eller opphører helt. Det betyr også at vi må gjøre tykktarmsundersøkelse (koloskopi) og ta prøver av tarmvevet hos pasientene to ganger i løpet av studien.

Studien vil gjennomføres i løpet av neste år. Hvis det er vellykket vil deltagerne med lave CD4-tall kunne merke en bedring etter hvert som prosjektet skrider frem. Om noen skulle ønske å delta kan man ta kontakt med Dag Henrik Reikvam.

Prosjektet trenger en gruppe på 20 mannlige og velbehandlet hivpositive pasienter med lave CD4-tall. I tillegg trengs to kontrollgrupper på 20 menn hver: Velbehandlete hivpositive med høye CD4-tall samt en gruppe hivnegative. For at de tre gruppene skal være likest mulig kan deltagerne i studien ikke ha andre sykdommer, som for eksempel hepatitt B eller C, kroniske tarmsykdommer som cøliaki og annet, eller bruke betennelsesdempende medisiner (kortisonpreparater, medisiner mot leddgikt). Deltagerne bør heller ikke benytte blodfortynnende medisiner. Pasienter med alvorlig hjerte-, nyre- eller leversykdom vil heller ikke kunne delta i studien.

Om du er interessert i å delta, kontakt Dag Henrik Reikvam, Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS Ullevål på dag.henrik.reikvam@ous-hf.no eller studietelefonen 469 29 167.