lovsamling_bred

Paragraf 155 fjernes

Første oktober er den forhatte «hivparagrafen,» straffelovens paragraf 155, historie. Den erstattes av to nye paragrafer i straffeloven og slettingen innebærer en viss liberalisering av straffebudene for å smitte andre med hiv eller utsette andre for smittefare ved at ektefeller/samboende med hivpositive som på forhånd har samtykket i ubeskyttet sex ikke skal utsettes for straffeforfølging.

Generalsekretær Anne-Karin Kolstad i HivNorge, sier at de nye paragrafene er et lite skritt fremover, men at vi som hivpositives interesseorganisasjon ikke har tenkt å gi oss før en ytterligere liberalisering er oppnådd. Men dette er en prosess der vi må bygge stein på stein

– Selv om blant annet kondombruk fritar for straff også ifølge de nye bestemmelsene og vi nå får et samtykkealternativ, representerer de nye paragrafene 237 og 238 ikke endringer som vi i HivNorge mener hivpositive kan leve med, slår hun fast. – Vi vil fortsette å jobbe for en ytterligere liberalisering. Blant annet mener vi at straffebestemmelsene er utdatert og må bygge på den medisinske utviklingen. Dette støttes av Folkehelseinstituttet som med sin uttalelse forut for Verdens aidsdag i fjor, i likhet med en rekke medisinske eksperter før dem – utvetydig slår fast at en hivpositiv på vellykket behandling ikke er smittebærende og at en straffebestemmelse om smiteoverføring er meningsløs.

I et intervju med HivNorge slo divisjonsdirektør John-Arne Røttingen den gangen fast at Folkehelsa, på bakgrunn av ny viten, nå gikk inn for straffefritak for velbehandlete hivpositive.

anne-karin_hn
– Vi vil fortsette vårt arbeid med å få en ytterligere endring i lovbestemmelsen, sier generalsekretær Anne-Karin Kolstad i HivNorge.

Faktisk smitteoverføring
Dette er kunnskap og utspill som Kolstad nå mener straffeloven må ta høyde for. Hun understreker også at HivNorge vil arbeide for at det bare er i de tilfellene at smitteoverføring faktisk er påvist at det bør reises tiltale. Å utsette noen for smittefare bør ikke være straffbart, mener hun, og hun mener også at samtykke til ubeskyttet sex med en hivpositiv bør medføre straffefrihet for den hivpositive. Arbeidet med en ytterligere liberalisering som bygger på Syseutvalgets forslag og de høringsinnspill som blant annet HivNorge har kommet med samt Folkehelsas klare uttalelse må komme i gang og det raskt.

Hun mener diskusjonen om samtykke i praksis ikke vil bli noe problem fordi det bare er i tilfelle med faktisk smitte det bør komme til en rettsak. – Og er du klar over seksualpartnerens status og du fortsetter å ha ubeskyttet sex med vedkommende, så har du samtykket, mener hun.

Presedens
Kolstad opplyser dessuten at HivNorge har vært tungt inne på opplysningssiden i en sak som nettopp har vært oppe for domstolene, og endte med full frifinnelse fordi den tiltalte var på vellykket behandling.  HivNorge maktet å få frem betydningen av behandlingen for smitterisikoen. Denne saken mener Kolstad vil skape presedens og bidra positivt til å redusere straffeforfølgelsen av hivpositive.

– Vi vil fortsette vårt arbeid med å få en ytterligere endring i lovbestemmelsen, samtidig som fortsetter å jobbe opp mot rettsvesen og påtalemyndighet i enkeltsaker. Vi ønsker dessuten å  skolere dem med hensyn til den medisinske utviklingen. Hensikten er å få redusert antallet tilfeller der det reises tiltale.

– En av våre oppgaver fremover blir å legge press på Stortinget for å få endret paragrafene som trer i kraft 1. oktober som tar hensyn til den medisinske utviklingen. Her er våre innspill Syseutvalgets innstilling og Folkehelsas uttalelse viktige bidrag  (En annen oppgave vil være å opplyse domstolene om den samme utviklingen og hva dette bør bety for tiltalebeslutninger og straffeutmålinger.)

Refleksjon
HivNorge har kontinuerlige refleksjoner gående rundt spørsmålet om det skal være en egen bestemmelse i straffeloven som regulerer straff for smitteoverføring og smitterisiko. Det som taler mot en slik bestemmelse er den enorme symboleffekten den har for dem som lever med hiv. Det som taler for, er at en slik bestemmelse sikrer lik behandling og man unngår bruk av skjønn i disse sakene.

Rent historisk må HivNorge kunne ta noe av æren for at dette spørsmålet stadig står på dagsordenen og at det er en utvikling til det bedre for hivpositive med hensyn til straffeforfølgelse og lovgivning her til lands. Det var etter at arbeidet med revideringen av straffeloven begynte at HivNorge startet sin lobbyvirksomhet for å få til en liberalisering på dette området. Noe av resultatet nedfelte seg i den liberaliseringen som faktisk foreligger med de nye bestemmelsene i straffeloven. Et annet resultat av dette arbeidet var nedsettelsen av Syse-utvalget som blant annet skulle se på spørsmålet om smitte og straff, inklusive med hensyn til hiv.

– Vi er kommet et stykke på vei, men langt fra dit hivpositive vil være, så det er bare å fortsette arbeidet. Der vil vi som nevnt ta med oss de positive elementene i Syse-utvalgets innstilling, slår Kolstad fast.