tatovering_bred

Ubegrunnet frykt for smitte

På et tatoverings- og piercingstudio i en av landets større byer blir kundene presentert for et spørreskjema hvor de må bekrefte at de ikke har sykdommer som hiv og gonoré. Dette mener HivNorges styreleder Leif-Ove Hansen er helt unødvendig.

Hivpositive opplever fremdeles diskriminering. HivNorge vet at kunnskapsløsheten er stor både i helsevesenet og blant folk flest, men enkelte ganger kan forskjellsbehandlingen skje i de mest uventede sammenhenger. Fredrik opplevde diskriminering på et tatoverings- og piercingstudio i en av Norges større byer.

– Jeg ble forelagt et skjema hvor jeg måtte underskrive på at jeg ikke hadde en rekke opplistede sykdommer, deriblant hiv og merkelig nok gonoré, forklarer Fredrik. – Siden jeg er hivpositiv måtte jeg bare forklare at jeg rett og slett ikke kunne skrive under på dette skjemaet.

Fredrik er ikke åpen for alle om sin hivstatus. Han er en mann i femtiårene med en relativt høy stilling i det offentlige og ønsker å beskytte privatlivet sitt. Diskusjonen som oppsto rundt signeringen av skjemaet utspant seg i venterommet med andre kunder til stede. Fredrik opplevde det som om hivstatus ble luftet ut i all offentlighet. – Det føltes svært ubehagelig, forklarer han. – Jeg følte meg uthengt.

UFORSTAND
Enden på historien ble at studioet nektet å utføre piercingen Fredrik ønsket seg, og han måtte gå med uforurettet sak. Han kunne, hvis han ønsket det, komme tilbake med et brev fra sin infeksjonslege som bekreftet påstandene hans om at han som hivpositiv på vellykket behandling ikke var smitteførende. I så fall skulle studioet gjennomføre piercingen. Det brydde ikke Fredrik seg noe om, men han sendte likevel en tekstmelding til sin kontaktsykepleier. Svaret han fikk slo fast at han hadde rett og at det fremdeles finnes mye uforstand og kunnskapsmangel om hiv og smitte blant mennesker som burde være oppdatert.

Han setter også et spørsmålstegn ved verdien av en slik egenerklæring, for hva med alle dem som lyver eller som ikke en gang er klar over sin egen status?

En tatovering eller en piercing stikker hull på huden. Før sårene gror er de derfor åpne sår og dermed utsatt for smitte av bakterier og virus. For å kunne åpne og drive et piercing- og tatoveringsstudio på lovlig vis, må man overholde strenge hygiene- og smitteverntiltak som blir pålagt av kommunelegen i kommunen der man opererer. Følger man disse skulle smittevernhensynet være ivaretatt både for tatovøren, for kunden og for fremtidige kunder.

EN GOD IDÉ
Den som ønsker en piercing eller en tatovering gjør derfor klokt i å undersøke om studioet vedkommende ønsker å bruke har godkjennelse fra kommunelegen og om påleggene følges.

– Dermed burde den helseerklæringen man blir forelagt før man tatoverer seg eller får gjennomført en piercing være helt unødvendig, fortsetter Fredrik. Da vil man også slutte å havne i en situasjon hvor man diskriminerer, noe som jo er ulovlig.

– En samlet medisinsk verden er enige om at en hivpositiv på vellykket behandling ikke er smitteførende. Burde ikke interesseorganisasjonene for hivpositive, eksempelvis HivNorge, og for tatovørene ta tak i dette og utarbeide et opplegg som kan heve kunnskapsnivået blant alle landets tatovører, spør Fredrik. – Særlig burde dette kanskje være aktuelt i de større byene hvor de fleste hivpositive og homofile har en tendens til å bosette seg, legger han til.

Dét er en god idé, mener Remi Sølvberg på telefon fra Moss hvor han løper litt frem og tilbake mellom Positiv og politisk møtevirksomhet. I tillegg til å være formann for Norsk Tattoo Union, er han også engasjert i lokalpolitikken. Her representerer han partiet Rødt. Norsk Tattoo Union organiserer cirka femti av de rundt regnet 250 tatoveringsstudioene her i landet. Han opplyser at unionens fremste oppgave er å være en interesseorganisasjon for sine medlemmer og dessuten være et talerør for tatovører overfor helsemyndighetene og Mattilsynet. En av organisasjonens viktigste oppgaver, opplyser han, er å sørge for at medlemmene følger EU-regelverket for drift av studio og tatovering/piercing.

Sølvberg understreker at smittevern er en prioritert oppgave for organisasjonen. Derfor er det viktig at både piercing og tatovering foregår i godkjente og pålagte former. Han mener både hepatitt og bakterieinfeksjoner kan representere stor helsefare dersom det pålagte regelverket ikke blir fulgt. Med hensyn til hivinfeksjon innrømmer han at det er mye uvitenhet og manglende kunnskap i medlemsmassen: –  Tatovør er ingen beskyttet tittel, sier han. – Vi har ingen felles utdanning. De fleste av oss har lært seg yrket selv eller gått i lære hos en annen tatovør. Det sier seg selv at kvalifikasjonene og kunnskapen om ulike infeksjonssykdommer og hvordan man best skal beskytte seg mot dem, vil variere.

– Jeg skjønner at folk er nervøse og, at de prøver å beskytte seg selv og kundene sine mot smitte, sier Sølvberg videre, og jeg kan rent personlig forstå at enkelte sier nei til å tatovere eller pierce hivpositive. Ikke fordi jeg tror det hjelper, men fordi jeg forstår redselen deres.

HYGIENEN IVARETAS
Sølvberg er enig i at et selverklæringsskjema ikke virker smitteforebyggende, uansett om folk er ærlige, lyver om hivstatus eller ikke vet noen ting om det. Det er bare smittevernstiltakene som kommunelegen har pålagt som forebygger smitte som vil beskytte tatovør og andre kunder. Norsk Tattoo Union ser det derfor som sin viktigste oppgave å sørge for at disse påleggene blir fulgt og at hygienen ivaretas på beste måte.

Formannen sukker litt over mangelen på diskresjon i Fredriks tilfelle. Selvsagt må ethvert spørsmål som handler om helse og smittsomme sykdommer behandles med forsiktighet og diskresjon. Han kan bare beklage på tatovørenes vegne at Fredrik opplevde seg diskriminert. – Selv ville jeg ikke ha laget noe nummer av at Fredrik var hivpositiv i det hele tatt, hevder han. – Slik forskjellsbehandling burde ikke forekomme. Det er jo lenge siden åttitallet, sier han og sikter til den tiden da hivpanikken rådet og hivpositive ble nektet å bade i samme svømmebasseng som andre, ble kastet ut av hoteller og det til og med ble foreslått å stigmatisere smittede ved bokstavelig talt å tatovere (!) et hjerte i lysken på dem.

Han er enig i at det finnes fint lite om hiv på organisasjonens hjemmesider og gjentar oppfordringen til HivNorge om et informasjonssamarbeid og bedyrer at han vil ta dette opp på neste styremøte i foreningen.

– Vi trenger å få oppdatert kunnskapen vår på dette området, sier han, det vil alle tjene på.

Styreleder i HivNorge Leif-Ove Hansen sier i en kommentar til Positiv at han synes det er en god idé å lage et samarbeid mellom hivpositives interesseorganisasjon og Norsk Tattoo Union. Formålet må være å heve kunnskapsnivået om hiv, smitteveier og smittefrihet blant tatovører i Norge. – Det vil være en god ting å forebygge at hivpositive som ønsker seg en tatovering blir møtt med kunnskapsløshet og diskriminerende holdninger, slår han fast.

DILEMMA
Hansen synes det er synd og unødvendig at hivpositive skal møte diskriminerende holdninger i sammenhenger som dette: –  Slike holdninger kan skape et dilemma for oss, sier han, vi vet jo at om vi er på vellykket behandling, utgjør vi ikke noen som helst risiko. Samtidig føles det uærlig om vi ikke oppgir vår hivstatus når vi forelegges et skjema som spør om det. Det oppleves dessuten som urettferdig at hele byrden om å opplyse og gå i rette med dem som diskriminerer oss, blir lagt på den enkelte hivpositives skuldre. Det er ikke riktig! Her må det gjøres et stykke opplysningsarbeid slik at våre medlemmer og andre hivpositive ikke møter denne typen diskriminering når de ønsker seg en piercing eller en tatovering.

leif-ove
- Det er jo faktisk viktig at også hivpositive beskyttes mot infeksjoner, sier HivNorges styreleder Leif-Ove Hansen.

Styrelederen i HivNorge legger imidlertid til at det også finnes eksempler på at hivpositive har vært hos tatovører som ikke har hevet et øyenbryn over at de har med en hivpositiv kunde å gjøre. – Vi håper jo at i de tilfellene så vet tatovøren hvordan blodsmitte forekommer og har satt i verk tiltak for å forebygge smitte i tråd med kommunelegens anbefalinger og krav. Det er jo faktisk viktig at også hivpositive beskyttes mot infeksjoner!.