Dagens aktivist: Gahsiena van der Schaff

Gahsiena van der Schaff mener at apartheid ikke er avskaffet i Sør-Afrika, det har bare fått en ny form. Nå er det kvinner og barn som diskrimineres i landet, og det er menn som står for forskjellsbehandlingen.

Den tidligere skolelæreren mener at regjeringen og myndighetene i landet er veldig flinke til å skape de rette bølgene om kvinners rettigheter, men lite villige til å gjøre noe substansielt med problemene. van der Schaff er kampanjeleder og talsperson for Aids Legal Network, en organisasjon som er en del av et større nettverk av kvinneorganisasjoner.

dagensaktivist160720

– Vi har formell og juridisk likestilling i dette landet, sier hun, men virkeligheten forteller oss at det langt fra er slik. Kvinner har ikke den samme retten til å ta beslutninger på egne vegne som menn har, og det forventes for eksempel at gifte kvinner underkaster seg sine ektemenns vilje. Hvis ikke bringer hun skam over ham og familienavnet.

– Kvinner har ikke den samme rett til å bestemme over eget liv og egen kropp i samme grad som menn har, hevder hun videre og slår fast at kvinner nesten rutinemessig utsettes for tvang og vold. Det rapporteres inn 56 000 voldtekter av kvinner og jenter i landet, men det riktige tallet er sannsynligvis ni ganger så høyt om vi skal tro van der Schaff. – Hver eneste time voldtas fire kvinner i dette landet, hevder hun.

Det får også konsekvenser for hiv- og aidssituasjonen. Kvinner som utsettes for vold eller lever i voldelige forhold er tre gager så sårbare for smitte som andre, ifølge UNAIDS. Det må endring til om Sør-Afrika skal bli skikkelig demokratisk og demokratiet også skal omfatte kvinner. Det er et langvarig og meget møysommelig arbeid. Det handler nemlig ikke bare om å opplyse folk om deres rettigheter, det handler om å få dem til å erkjenne at de selv må endre sine liv: – Når vi snakker med kvinner bruker vi enkle bilder, forteller van der Schaff, hvem får mest mat til middag? Mannen, så kommer eldste sønnen og så videre. Hvem får minst? Kvinnene. Det gjelder å få dem til å se at de selv må gjøre den endringen som omfordelingen krever og det gjelder å gi dem organisatorisk støtte når de gjør det. Først da vil vi se forandring for kvinner.

– Da vil kvinnene erfare at de kan og har makt til å gjøre noe, reise seg mot patriarkatet som definerer dem som annenrangs mennesker og ta saken i egne hender. Da vil de også etter hvert gå utover eget hjem og våge å gå inn for endring også i offentligheten. Da vil vi se endring og da vil vi også se varig endring i aidsstatistikken her i landet.

Men hun mener også at det internasjonale samfunnet svikter kvinner i Afrika. Jo, hun er enig i at menn må involveres i arbeidet for å skjønne at kvinnenes stilling må forbedres. Men det som skjer, hevder van der Schaff er at de NGO-ene som driver med dette er de eneste som får penger. – Ta i bruk begreper som «Giftig maskulinitet» og pengene kommer på bordet, hevder hun, mens de som jobber med det møysommelige arbeidet med å bygge kvinners selvforståelse sten på sten, får stadig mindre. Og det er dette møysommelige arbeidet som skaper varig endring, ekte demokrati og forebygger hivsmitte, mener hun.

van der Schaff ga etter hvert opp jobben som lærer og ble kvinneaktivist i stedet. Det var en naturlig utvikling fra skolearbeidet hvor hun jobbet med å lære elevene om hva rettferdighet er, og ikke er. Deretter jobbet hun i sentra for mishandlete kvinner og understreker at man må forhindre vold og sørge for behandling og omsorg av dem som utsettes for det.

– Men kvinner har også et eget ansvar, mener hun, vi må for eksempel slutte med forskjellig oppdragelse og lære guttene at de er mer verdt enn kvinner. Det ville også være et skritt i riktig retning.