bentelo_bred

Erfaringer å ta med hjem til Norge

Etter mer enn 20 sesjoner og en mengde informasjon er HivNorges delegater på den 21. internasjonale konferansen om hiv og aids i Durban, rådgiver Bente Bendiksen og styreleder Leif-Ove Hansen, klare til å oppsummere. Det er mye å lære og også mange erfaringer vi kan ha nytte av å ha med oss tilbake til arbeidet i Norge.

Først og fremst er det et annet fokus og en annen tilnærming som blir gjort gjeldende her enn i vår del av verden. – Fokuset her ligger mer på det praktiske, sier Hansen, det handler om utrulling av medisiner, det handler om å nå dem som ikke har tilgang og det handler om å sørge for at folk faktisk tar medisinen sin slik som de skal og bør, for bare å nevne noen eksempler.

– Vi har faktisk en del å lære av holdningene som gjør seg gjeldende i andre steder i verden, sier Bendiksen. – for eksempel når det gjelder PrEP har mange andre land kommet lengre enn Norge: Se bare på Kenya hvor PrEP er gjort tilgjengelig for sexarbeidere, og til Sør-Afrika hvor PrEP nå gjøres tilgjengelig for unge kvinner som er i en utsatt posisjon. Det er en praktisk tilnærming som er befriende.

Og det stopper ikke med PrEP. Hansen har for eksempel merket seg at thailandsk forskning forteller at msm bruker åtte timer i døgnet på nettet. – Da har man selvsagt startet programmer for å nå disse mennene med ulike former for forebyggende tiltak.

De to er imidlertid litt skuffet over at Norge og mye av Vest-Europa er nokså fraværende på konferansen. De mener disse landene burde være mer aktive internasjonalt og dele både kunnskap og erfaringer.
– Og, sier Bendiksen, – det skjer ting her som det er viktig å ta med seg hjem: for eksempel har vi vært på sesjoner om hiv og muslimer og migranter. Dette er områder hvor vi også har utfordringer i Norge og det er nyttig å ha med seg erfaringene som deles på konferansen hjem.

HivNorges to delegater synes også det er interessant og viktig å se hvor stor vekt som legges på miljøet rundt den enkelte, enten han eller hun er hivpositiv, hivnegativ eller bruker PrEP. Omgivelsene, familien, der den kan mobiliseres, og miljøet den enkelte tilhører er ressurser som kan bygge støtte både med hensyn til forebygging og behandling.
– Dette er en type ressurstenkning som vi har sett lite av i Norge, mener Hansen. – For eksempel kunne det kanskje være en god idé med støttegrupper for PrEP også hos oss?

De er også opptatt av den vekten som blir lagt på å bekjempe kriminalisering og fremme menneskerettighetene som et redskap i kampen mot epidemien. – Kriminalisering av hiv, personer som lever med hiv og risikogrupper som menn som har sex med menn og sexarbeidere i andre land er også relevant for arbeidet i Norge, mener Bendiksen: – Når migranter og flyktninger kommer til Norge har de disse erfaringene med seg og besitter kanskje en grunnleggende skepsis til myndighetene og øvrighetspersonene de møter. Det er viktig å være klare over hva slik diskriminerende praksis gjør med folk og at kriminaliserende lover har vidtrekkende konsekvenser. Også for det arbeidet vi skal gjøre i Norge.

– Dessuten er det jo ikke slik at vi har løst alle problemer med kriminalisering hos oss heller: Både kriminalisering av hivsmitte og kjøp av seksuelle tjenester står i veien for det hivforebyggende arbeidet i Norge, sier Hansen. – Er det for eksempel mulig å tenke seg et lovlig rammeverk for utdeling av PrEP til sexarbeidere hos oss?

Uansett: Vi er enige i at kampen mot hivepidemien ikke kan vinnes uten at menneskerettighetene for alle respekteres. Det er bra konferansen understreker dette igjen og igjen. Det er en av de viktigste utfordringene på verdensbasis.

bentelo_1380